Rybinsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Byens sentrum og katedral på 1800-tallet.

Rybinsk på 1820-tallet.

Et 1800-tallsfoto av et kloster nær Rybinsk, som nå er oversvømt av Rybinsk-reservoaret.

Kornbørs i Rybinsk. For et nyere bilde, klikk på her.

Rybinsk (russisk: Ры́бинск) er den nest største byen i Jaroslavl oblast i Russland. Byen ligger ved samløpet mellom elvene Volga og Sjeksna. Innbyggertall: 222 653 (folketelling 2002).

[rediger] Tidlig historie

Rybinsk er en av de eldste slaviske bosetningene ved Volga. Stedet ble første gang nevnt i krøniker i 1071, som Ust-Sjeksna, dvs. «Sjeksnas munning». I løpet av de neste fire århundrene ble bosetningen vekselvis referert til som Ust-Sjeksna eller Rybansk. Etter 1504 ble den nevnt i dokumenter som Rybnaja Sloboda (oversatt: «fiskerlandsbyen»). Navnet forklares med det faktum at bosetningen forsynte hoffet til fyrsten i Moskva med utsøkt stør.

På 1600-tallet, da slobodaen dro fordel av Muscovy Companys handel med Vest-Europa, ble den velstående nok til å bygge flere steinkirker, hvorav bare en er bevart til i dag. Mer gammel arkitektur finnes i området, herunder den siste tre-spirede kirken (i Aleksandrovklosteret) og familien Usjakovs familiegravsted på Åpenbaringsøya).

[rediger] Gullalderen

På 1700-tallet levde slobodaen fortsatt godt på Volgahandelen. Katarina II innvilget byrettigheter til Rybnaja Sloboda og ga den et nytt navn, som byen Rybinsk. Byen var et sted hvor frakt ble omlastet fra store Volga-fartøyer, til mindre båter som var i stand til å ferdes på det grunne Mariinsk kanalsystemet, som knyttet det russiske innlandet sammen med Østersjøen. Med en befolkning på 7000 håndterte byen Rybinsk daglig opp til 170 000 sjøfolk og opp til 2000 elvebåter. Den lokale elvehavna ble derfor kalt «lektersjauernes hovedstad».

Som øvre Volgas handelshovedstad tiltrakk Rybinsk tidligere snesevis av utlendinger, som bygget en luthersk kirke og en imponerende romersk-katolsk katedral, etter sigende den høyeste ved Volga.

[rediger] 1900-tallet

Under sovjettiden fortsatte Rybinsk sin imponerende serie med nye navn, ettersom den endret navn fire gang: til Sjtsjerbakov (etter Aleksandr Sjtsjerbakov) i 1946, tilbake til Rybinsk i 1957, til Andropov (etter Jurij Andropov) i 1984, og igjen tilbake til Rybinsk i 1989.

De viktigste industriene i dagens Rybinsk er produksjon av flymotorer og et vannkraftverk.