Richtersveld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Richtersvelds botaniske kulturlandskap | |
| UNESCOs verdensarv | |
|---|---|
 |
|
| Land: |  Sør-Afrika |
| Sted: | Northern Capeprovinsen |
 |
Innskrevet ved UNESCOs 31. sesjon i 2007. Referansenr. 1265. |
| Kriterium: | IV, V |
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika |
| Eksterne lenker | UNESCO: Richtersvelds botaniske kulturlandskap |
Richtersveld er en karakteristisk landskapstype i Northern Capeprovinsen i Sør-Afrika. Det er en høytliggende ørken, preget av dype canyons, høye fjelltopper og dramatiske landskap som skifter mellom jevne sandsletter, skarpe fjellformasjoner av vulkansk lava, og fruktbarheten ved Oranjeelven, som danner grensen mot Namibia.
Her i den tørre Namaqualandregionen er regn sjeldent, vann er et knapphetsgode, og bare de mest hardføre livsformene overlever. Temperaturen kan komme opp i over over 50°C, og reisende har karakterisert området som et marslandskap. Området, som ved første øyekast kan virke goldt, har imidlertid en rik og variert flora av tilpassede planter.
Den nordlige delen av Richtersveld ble fredet som nasjonalpark i 1991, etter 18 års forhandlinger med det nomadiske Namaquafolket, som fremdeles driver sine husdyr i området. Nasjonalparken omfatter 1 624 km2. Området sør for nasjonalparken ble i juni 2007 vernet som verdensarvområde, under navnet Richtersvelds botaniske kulturlandskap. Verdensarvområdet er et mer uberørt naturområde enn nasjonalparken, ettersom det ikke har vært drevet diamantgruver der.
Namaquafolket eier området, og står selv for forvaltningen av nasjonalparken, i samarbeid med statlige South African National Parks , og verdensarvområdet. I begge områdene praktiseres fremdeles folkets tradisjonelle nomdiske gjeterkultur. Namaquafolket er den eneste gjenlevende representant for KhoiKhoiene, og dette er det eneste området hvor deres kultur har overlevd.
[rediger] Fauna
Mens dagtemperaturen kan kommer opp i 50°C om sommeren er nettene kalde, og byr på rikelig med nattedugg. Denne duggen, og fuktigheten fra morgentåken, er viktige faktorer i et unikt økosystem som gir rom for flere arter av krypdyr, fugler og pattedyr. Lokalt kalles denne duggen Ihuries eller Malmokkies .
Parken har gode muligheter for fuglekikkere, og rommer dyr som rhebok (Pelea capreolus), duiker (Cephalophus), steenbok (Raphicerus campestris), kudu, caracal, og flere apearter.
[rediger] Flora
Det er registert over 650 arter i området, og nasjonalparken roser seg av verdens største variasjon av sukkulentarter, og av å være en fremragende representant for karoo-økosystemet.
Richtersveld er voksested for flere sjeldne planter, og flere av dem er endemiske her. Blant de mest kjent er Halfmensboom (Pachypodium namaquanum Welw.), bokstavlig talt halv-manns-treet. Navnet kommer at treets likhet med en menneskekropp. Toppen er en klase tykke sammenvokste løv, som kan minne om et hode. Namaquafolket regner trærne som representanter for forfedrene, halvt menneske, halvt plante. Aloe, blant annet Aloe dichotoma vokser også her.
