Reykjavíkurlistinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Reykjavíkurlistinn (Reykjavíklista) eller R-lista, var en fellesliste i Reykjavík på Island, som inkluderte alle politiske partier på Island, med unntak av Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet). Lista fikk flertall i Reykjavík bystyre i tre påfølgende valg 1994, 1998 og 2002, og hadde ordføreren like lenge, inntil lista ble lagt ned høsten 2005. Opprinnelig stod partiene de fire partiene Alþýðuflokkurinn, Alþýðubandalagið, Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) og Samtök um kvennalista (Kvinnelista) bak lista sammen med Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne).

Ingibjörg Sólrún Gísladóttir var listas kandidat til borgermestervervet i 1994 og valgseieren var en stor sensasjon. Splittelsen blant partiene i sentrum og på venstresiden hadde sikret Sjálfstæðisflokkurinn flertall i bystyret i 61 av de siste 65 årene, unntaket var 1978-82 da venstresiden fikk flertall men uten å klare å samle seg om en felles borgermesterkandidat. En nøytral kompromikandidat ble Egill Skúli Ingibergsson fra Sjálfstæðisflokkurinn.

I 1994 gikk sentrum-venstrepartiene sammen om en felles ordførerkandidat, og der var Gísladóttirs egne politiske evner som bidro til at hun ble gjenvalgt to ganger. Det gikk da også nedover for lista da hun valgte å stille opp i Alltingsvalget 2003 og ble leder av Samfylkingin (Sosialdemokrater). Hennes etterfølger Þórólfur Árnason måtte gå etter å ha medvirket til ulovlige prisavtaler da han var direktør i et oljeselskap, mens listas tredje borgermester Steinunn Valdís Óskarsdóttir aldri klarte å bli en samlende politisk figur.

Sammenslåingen av fire sentrum-venstrepartier til det nye partiet Samfylkingin i år 2000 var godt forbredt i det politiske samarbeidet i Reykjavík. Samfylkingin gjorde det da også svært skarpt alene i Reykjavík noe som bidro til at Gísladóttir ble valgt til leder av Samfylkingin med tanke på 2007-valget.

Ettersom Samfylkingin vokste krevde partiet stadig flere av plassene til R-lista, noe koalisjonspartnerne, og særlig Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne) hadde problemer med å aksepete. Etter en intern drakamp der også Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) var med, valgte Vinstri hreyfingin – grænt framboð å droppe samarbeidet og lista ble i realiteten lagt ned, og partiene stilte hver for seg. Ved lokalvalget i Reykjavík i 2006 var Sjálfstæðisflokkurinn tilbake som byens største parti.