Revmatisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd. Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet i Norge. 300.000 nordmenn har denne diagnosen. Revmatiske kvinner har økt risiko for svangerskapsforgiftning, behov for keisersnitt og større risiko for tidlige fødsler. I Norge har Rikshospitalet en egen avdeling som tilbyr behandling, avdelingen driver også med forskning på revmatisme. Det finnes i dag medisiner som kan lindre smerter, og medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen og forhindre invalidisering. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose, jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen.
Innhold |
[rediger] Historie og årsaker til revmatisme.
Det kan virke som om revmatisme har funnes helt siden urtiden, i arkeologiske utgravninger har man funnet skjeletter med det som kan se ut som revmatiske leddforandringer. Men årsakene til de revmatiske sykdommene er i de fleste tilfeller ukjente. Arv, miljøfaktorer og levesett er viktige faktorer for utviklingen revmatisme. Aktuelle forskningsresultater viser at bakterier eller virus kan påvirke eller starte en reaksjon i immunsystemet hos personer med visse arveegenskaper. Røyking kan bidra til at sykdommen bryter ut og gir en dårligere prognose.
[rediger] Vanlige former for revmatisme
- Artrose
- Leddgikt
- Bekhterev
- Fibromyalgi
- Lupus