Leddgikt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: wikifisering, fjerning av eksterne lenker i tekst, kategoriseringLeddgikt eller revmatoid artritt, er en revmatisk sykdom som gir en betennelsesaktig tilstand i ledd. Om lag 1 % av befolkningen er rammet, og flesteparten er kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene, men også indre organer som lunger, hjerte og nyrer kan bli angrepet. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Som regel starter leddbetennelsen i håndledd, håndrotsledd, fingerledd eller forfotsledd.
Det er ikke kjent hva som utløser leddgikt, men det synes å være et samspill mellom arvelig disposisjon og en eller annen faktor i miljøet. Mange forskere tror at infeksjoner kan utløse sykdommen, uten at det er bevist. Imidlertid vet vi at overvekt og røyking øker risikoen.
[rediger] Barneleddgikt
Leddgikt hos barn arter seg nokså likt som hos voksne. Barneleddgikt er et samlebegrep for flere kroniske leddsykdommer hos barn. Disse kan grovt inndeles i "få-ledds-type", "flere-ledds-type" og "systemisk type" (også kalt for Stills sykdom eller Stills syndrom).
Sykdommen kan gi vekstforstyrrelser, hvor ben i nærheten av betente steder får for stor blodtilførsel, og følgelig vokser for raskt. Ledd kan også bli deformerte. En alvorlig komplikasjon ved barneleddgikt kan være regnbuehinnebetennelse i øynene. Barneleddgikt kan brenne ut, og 85 % har full eller nesten full funksjon 25 år etter at sykdommen startet. På grunn av faren for vekstforstyrrelser, behandles barneleddgikt mer aggressivt enn leddgikt hos voksne.
Et nasjonalt kompetansesenter for barneleddgikt er lokalisert ved Rikshospitalet.
[rediger] Eksterne lenker
