Rettskrivningen av 1941
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rettskrivingen av 1941 var en rettskrivningsreform etter tankene som rådde i partiet Nasjonal Samling (NS). Derfor ble denne reformen omtalt på folkemunne som «nazi-reformen». Under andre verdenskrig var partiet med tysk hjelp blitt det statsbærende parti i Norge. Dermed kunne partiet få gjennomført tanker det ikke fikk flertall for før krigen. Nasjonal Samlings program av 1934 gikk inn for sammensmelting av de to norske målformene bokmål og nynorsk. I og med rettskrivningen av 1938 var det gjort endringer i skriftnormalene som pekte i retning av et fremtidig samnorsk.
Kulturminister Gulbrand Lunde ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på knotet fra 1938. Halvdan Koht og Arbeiderpartiet hadde etter NS sin mening satt i gang et mislykket prosjekt med mål om å få en samlet skriftnorm med arbeiderpreg.
Målet i 1941 var ikke mindre enn et høynorsk høvisk mål.
Rettskrivningen av 1941 utmerket seg ved å ta inn ymse særnorske eller nynorske ord i riksmål/bokmål. Et mål var å knytte bånd tilbake til norrøn tid.
Landsmålsformen no skulle brukes i bokmål, mens nu var brukt før 1938. Det skulle, som i 1938-reformen, skrives fram, etter, bjørk, snø og farge, i stedet for frem, efter, bjerk, sne og farve. Andre nynorske ord som ble obligatoriske på bokmål var veg og heim.
Ordet jente på riksmål fikk en g foran seg, slik det var i høgnorsk. Nasjonal Samlings organisasjon for unge jenter ble derfor hetende Gjentehirden.
[rediger] Referanser
- Norsk krigsleksikon: Rettskrivningsreformen av 1941. Nettversjon
- Tjelle, Arne: Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse. Nordica Bergensia nr. 2 1994. ISBN 82-90500-17-3
Norske rettskrivningsreformer | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nynorsk | 1901 | 1917 | 1938 | 1941 | 1959 (Lære- boknormalen) |
||||
Riksmål og bokmål | 1907 | 1981 | 1986 | 2005 |