Ray Brown
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Raymond Matthews Brown (født 13. oktober 1926 i Pittsburgh, død 2. juli 2002 i Indianapolis) var en av verdens ledende jazzbassister, kjent fra et hundretall innspillinger.
Han flyttet til New York og det gryende bebop-miljøet. Brown ble med i Dizzy Gillespies band (1946-51), lagde det initielle Modern Jazz Quartet og traff Ella Fitzgerald som var hans medarbeider og hustru (1947-52). Med Jazz at the Philharmonic traff han Oscar Peterson, hvis trio Brown ble verdenskjent medlem av (1951-66). Etter flytting til Los Angeles (1966) komponerte han endel filmmusikk og spilte i L. A. Four (1974-82). Inntil sin død ledet han flere mindre ensembler, blant annet Ray Brown Trio (1984-) med Gene Harris piano (erstattet av Benny Green, 1994) og Jeff Hamilton trommer. Trioen var ved Moldejazz (1999). Brown sies å ha oppdaget Diana Krall.[1]
[rediger] Utmerkelser
- Flere Grammy-priser, blant annet for komposisjonen Gravy Waltz (1969), skrevet med gitaristen Herb Ellis.
- Flere Down Beat-seiere
