Quanzhou
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Quánzhōu 泉州 er en by på prefekturnivå i det sørøstre Fujian i Folkerepublikken Kina. I eldre engelsk litteratur er byen ofte navngitt som Chinchew eller Chinchu. I middelalderske vestlige kilder er den kjent som Zaytun eller Zaitun, fra arabisk زيتون.
Folkerepublikken gjør krav på Jinmen fylke — bedre kjent som Quemoy — som del av Quanzhou, men området er kontrollert av Taiwan.
[rediger] Administrasjon
Byprefekturet Quanzhou administrerer fire distrikter, tre byer på fylkesnivå og de facto fire fylker (de jure tilhører også et Taiwan-administrert fylke byprefekturet).
- Licheng distrikt (鯉城區)
- Fengze distrikt (丰澤區)
- Luojiang distrikt (洛江區)
- Quangang distrikt (泉港區)
- Shishi by (石獅市)
- Jinjiang by (晉江市)
- Nan'an by (南安市)
- Hui'an fylke (惠安縣)
- Anxi fylke (安溪縣)
- Yongchun fylke (永春縣)
- Dehua fylke (德化縣)
- Jinmen fylke (金門縣) - administreres fra Taiwan; som del av Republikken Kina
[rediger] Kultur
Quanzhou er en av de byer som den kinesiske regjering har utpekt som en av Kinas 24 berømte kulturbyer. Byens kulturliv i dag (2007) mønstrer blant annet Liyuanoperaen(梨園戯), dukkeforestillinger (傀儡戲), Gaojiaoperaen (高甲戯)og Dachengoperaen (打城戯).
[rediger] Historie
Quanzhou ble anlagt i 718. Denne byen, som ble utviklet under Song-dynastiet (960-1279), var i århundrer en av Kinas viktigste havnebyer mot sør. Den var en av verdens største havnebyer, og kan betraktes som startpunkt for den sjøveis «Silkeveien». Både Marco Polo og Ibn Battuta besøkte byen, og det var i en periode under Yuan-dynastiet et katolsk bispedømme.
Hoveddelen av den kinesiske innvandringen til Filippinene og mange av kineserne i andre sørasiatiske land, som Thailand, Vietnam og Singapore, kom fra Quánzhōu og omliggende fylker. Dette skyldtes i utgangspunktet at handelsfolk derfra etablerte handelshus i de land og havner man handlet med, og utfoldte en stor økonomisk aktivitet der.
Da skipsbyggingsteknikkene på 1800-tallet utviklet større handelsskip som etterhvert utkonkurrerte de tradisjonelle kinesiske seilskipene, var ikke lenger havnen i Quánzhōu egnet. Den var alt for grunn for store skip med skrog og kjøl som stakk dypere enn de kinesiske djunkene. Andre havner, som blant annet det nærliggende Amoy overtok meget av handelen. Mange handels- og sjøfolk flyttet fra Quánzhōu til Amoy. Dette var før britene etablerte seg i Hongkong og før handelshusene i Kanton og Kongmoon var særlig utviklet.
Endringene i skipsfarten utløste økonomisk tilbakegang og nød i Quánzhōu-området. Men ettersom mange familier allerede var vel etablert utenlands og i trykke sosiale og økonomiske kår, var det relativt lett for dem å emigrere til de samme land.