Psoriasis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
|---|---|
| En ung mann med psoriasis-utslett på rygg og armer | |
| ICD-10 kode: | L40. |
| ICD-9 kode: | 696 |
| ICPC-2: | S91 |
| OMIM | 177900 |
| DiseasesDB | 10895 |
| MedlinePlus | 000434 |
| eMedicine | derm/365 |
Psoriasis (Gammelgresk ψωρίασις, nygresk ψωρίαση, avledet fra ψώρα, psóra - kløe) er en ikke smittsom hudsykdom, karakterisert av kroniske rødlige avgrensede utslett med skjelldannelse som klør.
Innhold |
[rediger] Om psoriasis
Psoriasis er en kronisk innflammatorisk hudsykdom som gir tykke skjelldannelser og som dekker en rød og sår hudoverflate.
Forandringen skjer i overgangen mellom overhuden og lærhuden i Basal-cellelaget. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager. Den økte celledelingen øker også hudens behov for energi, blod og oksygen. Det er dette som ofte gjør psoriasisutslettet rødt og hissig, i tillegg til at det flasser døde hudceller.
Psoriasis kan forekomme overalt på kroppen, men er hyppigere observert på bein og armer, særlig på albuer og knær, i hodebunnen, hender og føtter, i ansiktet ved hårfeste eller rundt nese og øynebryn, rygg og bryst, negler, armhuler, lyske og andre hudfolder.
[rediger] Årsak til utbrudd
Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men hvorfor noen får psoriasis og andre ikke er ukjent.
Forskningen viser at dersom begge foreldre har psoriasis, er det 65-70 prosent sannsynlig at barna arver sykdommen. Andre årsaker til utbrudd er infeksjoner, psykisk stress og ubalanse, enkelte medikamenter, traumer og gullsprøyter.
Immunologiske faktorer spiller også en viktig rolle. Hva som starter den immunologiske reaksjonen man ser hos psoriatikere vet man ikke. Professor Ole-Jan Iversen ved NTNU mener imidlertid å ha oppdaget proteinet som forårsaker psoriasis. Oppdagelsen kan også være et gjennombrudd for andre kroniske infeksjonssykdommer. Neste skritt er å identifisere genet som produserer proteinet, noe som forskes på ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Ved å regulere genuttrykket, kan man forhåpentligvis designe medikamenter som kan hindre proteinet å ”fore” psoriasis-betennelsen.[1]
[rediger] Flere typer
Psoriasis deles i flere underkategorier:
- Psoriasis Vulgaris (storflekket psoriasis)
Dette er den vanligste formen for psoriasis. Hudflekkene er over en cm. i diameter og opp til størrelsen på en håndflate.
- Psoriasis Guttate (småflekket psoriasis)
Er mest utbredt på kroppen med små under 1 cm. i diameter på kroppen, føtter og i ansikt. Denne formen er vanligst i barne- og ungdomsårene, og opptrer ofte etter en halsinfeksjon forårsaket av streptokokker.
- Psoriasis Inversa (psoriasis i hudfolder)
Oppstår der hud ligger mot hud der det er vanskelig å flasse. Denne formen for psoriasis klør og forekommer ofte i forbindelse med sukkersyke.
- Købners fenomen
Halvparten av alle med psoriasis opplever å få utslettet der hud tidligere har blitt skadet.
- Pustuløse psoriasistyper
Der utslettet utvikles til synlige pussblemmer som skyldes skyldes ansamlinger av hvite blodlegemer som immunforsvaret søker opp i hudens overflate.
- Negleforandringer
Negler kan bli ujevne, få brune striper og kan løsne i kantene.
[rediger] Utbredelse
100 000 til 120.000 nordmenn har psoriasis i en eller annen form. I tillegg kommer de som er bærer av arveanlegget men der sykdommen ikke bryter ut.
Rundt regnet rammes mellom 2 og 4 prosent av befolkningen av psoriasis, likt fordelt på kjønnene.
Psoriasis kan inntreffe i alle aldre, men halvparten av de som får at sykdommen, får første utbrudd i ungdomsårene.
[rediger] Behandling
De fleste former for psoriasis kan igjennom behandling bli borte for kortere eller lengre tid. Behandlingen skjer ved hjelp av salver, bad, sol og lysbehandling. At en psoriatiker er symptomfri, betyr ikke at vedkommende er helbredet.
Ca. 70 % av alle pasienter med psoriasis klarer seg fint med lokalbehandling med salver og kremer. De mest brukte er kalcipotriol/betametason salver, kalcipotriol og steroid-salver .
Steroid-salver finnes som milde (Gr. 1), moderat sterke (Gr. 2), sterke (Gr.3) og veldig sterke steroider (Gr. 4). Gr. 3 og 4 steroider er det som virker best på psoriasis. Salvene/kremene smøres på utslettene 2 ganger daglig.
Har man mer alvorlig psoriasis kan man behandles av en hudlege med UV-lys eller systemisk behandling (f.eks. metothrexate eller acitretin). Klimabehandling med sol og saltvann i offentlig regi er også et alternativ for noen. 85 - 90 prosent får betydelig bedring av bading og soling.
Biologiske medikamenter foregår det forsøk med, men er foreløpig et svært dyrt alternativ (ca. 150 000,- per år). Man vet lite om bivirkningene av disse medikamentene, og de skal kun brukes av personer med meget alvorlig psoriasis. Disse produktene blir ikke refundert av rikstrygdeverket.
[rediger] Hverdag med psoriasis
Psoasis påvirker den syke både fysisk og særlig psykisk. Utseende men særlig reaksjoner fra andre mennesker påvirker ofte psoriatikere.
Norsk Psoriasisforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med psoriasis, psoriasis artritt, atopisk eksem og andre hudsykdommer.
[rediger] Referanser
Kilder: Blant annet Norsk Psoriasisforbund
