Proton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen er om partikkelen, for raketten se Proton (rakett).
| Partikkelfysikk |
|---|
| Teorier |
| Standardmodellen |
| Kvantemekanikk |
| Kvantefeltteori (QFT) |
| Kvanteelektrodynamikk (QED) |
| Kvantekromodynamikk (QCD) |
| Den spesielle relativitetsteorien |
| Vekselvirkning |
| Sterk kjernekraft |
| Elektromagnetisme |
| Svak kjernekraft |
| Gravitasjon |
| Fargekraft |
| Elementærpartikler |
| Elementærpartikkel |
| Kvarker |
| Oppkvark |
| Nedkvark |
| Særkvark |
| Sjarmkvark |
| Bunnkvark |
| Toppkvark |
| Lepton |
| Elektron |
| Positron |
| Nøytrino |
| Myon |
| Tau |
| Foton |
| Graviton |
| Gluon |
| Andre partikkeltyper |
| Proton |
| Nøytron |
| Boson |
| Baryon |
| Meson |
| Hadron |
| Fermion |
| Egenskaper |
| Energi |
| Bevegelsesmengde |
| Elektrisk ladning |
| Spinn |
| Paritet |
| Isospinn |
| Svakt isospinn |
| Fargeladning |
| Kjernefysikk Atom |
Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Det er tallet på antallet protoner i kjernen som bestemmer hvilket grunnstoff, atomnummer og protontall et stoff har. For eksempel er det bare i hydrogen atomet at kjernen har kun et proton, mens i helium har kjernen to protoner. I grunnstoff, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Da det også representerer motsatte ladninger. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er antatt at det finnes omkring 1080 protoner i universet. Protoner har i likhet med alle grunnpartikler, antipartikler.
- Ladning:
C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
- Masse:
kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
[rediger] Historikk
Protonet ble oppdaget av flere fysikere, det er fordi man ofte ikke klarer å definere hva man har oppdaget, eller oppdaget det indirekte. Navn som bør nevnes er blant annet Eugen Goldstein i 1886, Wilhelm Wien i 1891 og Ernest Rutherford i 1919.
