Gluon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Partikkelfysikk |
---|
Teorier |
Standardmodellen |
Kvantemekanikk |
Kvantefeltteori (QFT) |
Kvanteelektrodynamikk (QED) |
Kvantekromodynamikk (QCD) |
Den spesielle relativitetsteorien |
Vekselvirkning |
Sterk kjernekraft |
Elektromagnetisme |
Svak kjernekraft |
Gravitasjon |
Fargekraft |
Elementærpartikler |
Elementærpartikkel |
Kvarker |
Oppkvark |
Nedkvark |
Særkvark |
Sjarmkvark |
Bunnkvark |
Toppkvark |
Lepton |
Elektron |
Positron |
Nøytrino |
Myon |
Tau |
Foton |
Graviton |
Gluon |
Andre partikkeltyper |
Proton |
Nøytron |
Boson |
Baryon |
Meson |
Hadron |
Fermion |
Egenskaper |
Energi |
Bevegelsesmengde |
Elektrisk ladning |
Spinn |
Paritet |
Isospinn |
Svakt isospinn |
Fargeladning |
Kjernefysikk Atom |
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken. Gluonene binder sammen kvarker til hadroner, som protoner, nøytroner og π-meson. Gluon er elektrisk nøytral, har spinn 1 og den er masseløs.
I kvantkromodynamikken vekselvirker kvarker ved å sende ut og absorbere gluoner. All sterk vekselvirke skjer mellom partikler med en type av lading som kalles fargeladning, som beskrevet av den ikke-abelske gruppen SU(3). Det finnes åtte ulike ladningstilstander for et gluon.
Siden et gluon selv har fargeladning betyr det at de kan vekselvirke med hverandre. Dette fører til fenomen som asymtopisk frihet og fargeinnslutning.
Gluonet ble første gang påvist i 1979 ved et eksperiment i den tyske akseleratoren PETRA i Hamburg. Eksperimentet var en såkalt tre-jet-hendelse, der en kollisjon av et elektron og et positron skapte en kvark, en antikvark og et gluon.