Protobulgarere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Protobulgarerne var en tyrkisk folkegruppe med opprinnelse i Sentral-Asia. Protobulgarerne var en av tre folkegrupper (sammen med trakere og slavere) som la grunnlaget for dagens Bulgaria og de moderne bulgarere.
Man vet lite om protobulgarnes kultur. Språket til protobulgarerne kalles protobulgarsk, et nå utdødd tyrkisk språk. Religionen var sannsynligvis monoteistisk, med guden Tengri. Protobulgarne var nomader, med en sterk klansstruktur og en arvelig khan på toppen.
Under folkevandringstiden trakk protobulgarerne vestover, og de deltok blant annet i hunernes raid mot Sentral- og Vest-Europa mellom 377 og 453. Etter Attilas død trakk protobulgarerne seg østover igjen.
Under khanen Kubrat etablerte protobulgarerne Det storbulgarske riket i områdene nord for Svartehavet. Etter Kubrats død ble riket splittet opp i fem horder. Blant etterfølgerne til riket ble Volga-Bulgaria i dagens Tatarstan, der volga-bulgarerne senere assimilerte seg med tartarene i Kazan-khanatet. Språket tsjuvasjisk er derfor i slekt med protobulgarsk. Den viktigste protobulgarske horden dro imidlertid vestover, og dannet det som ble kjent som Det første bulgarske riket.
