Kazan-khanatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kazan-khanatet var en Tatar-stat som lå i de tidligere Volga-bulgarske områdene fra 1438 til 1552. Hovedstaden i riket var Kazan. Kazan-khanatet dekket det som i dag er Tatarstan, Mari El, Tsjuvasjia, Mordovia og deler av Udmurtia og Basjkortostan.

[rediger] Historie

Kazan-khanatet ble stiftet av Olug Mokhammad i 1437 eller 1438, med hjelp fra den lokale adelen. Under styret til Mokhammad og senere under sønnen Maxmud ble Storfyrstedømmet Moskva raidet flere ganger, blant annet ble Vasilij II tatt til fange etter et slag ved Suzdal og måtte kjøpes fri fra Kazan-khanen.

I juli 1487 okkuperte Ivan III av Moskva Kazan og satte marionetten Möxämmädämin på tronen. Kazan-khanatet ble deretter et protektorat under Moskva, og russiske handelsfolk fikk handle fritt i khanatet. Dette førte til flere resultatløse opprør fra folk som ønsket union med enten Det ottomanske rike eller Krim-khanatet.

I 1521 brøt Kazan seg fri fra det russiske styret, og gikk sammen med nabostatene til krig mot Moskva. Dette førte til at khan Muhamed Giray kunne ta 150 000 russiske slaver ved én anledning.

I 1552 gikk Kazan-khanatet under. En russisk hær under ledelse av Ivan den grusomme beleiret byen, og etter to måneder falt den. Ivan lot byen brenne ned, og lot befolkningen dø eller bli fordrevet. Samtidige kilder nevner 110 000 drepte tatarer, og at 60 000 – 100 000 tilfangetatte russere ble frigjort. Kazan-khanatet ble deretter innlemmet i Russland samtidig som etniske russere flyttet inn og overtok byen.