Proporsjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Proporsjon er det sammenlignbare størrelsesforholdet mellom ting, eksempelvis størrelser i forhold til mengde, høyde, bredde, antall, nummer, fordeling og så videre.
Innhold |
[rediger] Proporsjoner i kunst, arkitektur o.a.
Alle gjenstander, bilder, byggverk og kropper er satt sammen av enkeltelementer, deler eller størrelser. Størrelsesforholdet mellom delene, altså proporsjonene mellom disse, betyr mye for den visuelle helhetsopplevelsen og inntrykket av samspill mellom de ulike funksjonene i delene. Når man uttrykker at for eksempel en bygning har «gode proporsjoner» menes det at bygningen harmoniserer med omgivelsene, eller at flater og volumer i bygningen passer til hverandre, er vel koordinerte og til sammen virker visuelt tiltalende på tilskueren. Et begrep som på denne måten brukes om forskjellige bygningsformer fra ulike epoker, kan ikke bli entydig uten at man går dypt i estetisk teori.
Utgangspunktet for drøftingen av begrepet kan finnes i aritmetikkens og geometriens historie; dagliglivets praktiske mengdelære og filosofenes videre abstrahering. Menneskene var nødt til å utvikle nummer og system for å ordne sine omgivelser.
[rediger] Proporsjon i matematikk
I matematikken er proporsjon definert som «likhet mellom to tallforhold», uttrykt ved formelen (a:b) = (c:d).
[rediger] Se også
- Estetikk
- Det gylne snitt
- Format
- Komposisjon
[rediger] Eksterne lenker
- Søk på ordet «proporsjon» i norske ord-bøker: Bokmålsordboka-, Norsk ordbok- Riksmålsordlisten-søk
