Estetikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Estetikk (fra gresk aisthesis, αισΘησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Betegnelsen estetikk ble for første gang brukt av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten (1714-1762) i boken Aesthetica i 1750—1758. Dette la grunnlaget for estetisk filosofi som en selvstendig filosofisk vitenskap.
Innhold |
[rediger] Opplevelser sanseinntrykk kulturell smak
Estetikk kan også defineres som menneskers bruk og opplevelse av omgivelser. Sanseopplevelser har i all tid vært viktig for menneskers valg, og ytre form og tiltalende estetikk har hatt betydning for alt fra design og arkitektur til musikk og litteratur både i hverdagsliv og i kunst. Et teoretisk grunnlag for dette finnes hos den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2002) som avgrenser estetikken ved å belyse hvilke holdninger av ikke-estetisk art som gjør seg gjeldende i det sosiale spillet i kulturlivet. For å skjønne dette må en analysere de kjennetegnene eller signalene som de ulike aktørene omgir seg med.
Ordet estetikk kan også brukes som et samlebegrep på felles stilidealer, en kulturell smak eller et kunstsyn som er dominerende innenfor en periode eller et samfunn. En kan således snakke om hinduismens estetikk, nazismens estetikk og så videre.
[rediger] Estetiske fag
Estetiske fag brukes ofte om kreative fag som billedkunst og forskjellige formgivningsfag, men kan også omfatte for eksempel dans, teater, musikk, skjønnlitteratur og liknende.
[rediger] Estetisk sans
Estetikere er en personlighetstype. En av parametrene (S) i Jungiansk Type Index betegner en persons evne til å sanse vakre omgivelser. Motsvarende betegner (N) i JTI en person som bruker fornuft ved viktige valg.
[rediger] Forskning
Tidlig i det forrige århundret ble kunstskolene i England opptatt av at mange av deres tidligere elever ikke ble vellykkede kunstnere. Ønsket om å finne ut mere om dette ble gitt som forskningsoppdrag til det psykologiske instituttet ved et av universitetene.
For å finne hva som skilte, startet de med å la studenter og veletablerte kunstnere gå gjennom en bok der hvert sidepar skulle rangeres mot naboen, slik at en begynte med om en likte en trekant bedre enn en strek og fortsatte via forskjellige figurer og farger til bilder.
Testen ble bearbeidet ved å sette parene sammen slik et flertall av de vellykkede kunstnerne fant det riktig. Nye kunststudenter ble så testet med samme testen - og etter noen år ble karrieren sjekket. Parallellt ble testen gitt til et bredere utvalg av mennesker.
Funnene ble ikke regnet for særlig nyttige: Man fant at ca. 15% av en gitt befolkning i høy grad var enige om hvilke figurer som ble foretrukket. Videre kunne denne gruppen enes om et bilde av en bestemt kunstner var «bedre» eller «dårligere», uavhengig av egne stilpreferanser. Kunstskoleelever som skoret høyt på testen gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre i livet - men de var bedre til å plukke ut «gode» bilder, altså kunstkritikk.
Prosjektet ble ikke fulgt opp etter den andre verdenskrigen. Psykologen H.J. Eysenck hevdet at dette trolig skyldtes at forskningen pekte mot at der fantes en slag «estetikk-elite», og dermed gikk mot tidens tanker om likhet.
Nevroestetikk er en underdisiplin av nevrovitenskapene som m.a. prøver å forklare hvordan sanseinntrykk av typen kunstneriske opplevelser, samt kunstnerisk kreativitet og skaperevne er knyttet til spesielle nevrologiske substrat.
[rediger] Beslektede ord
- Estetisk brukes om det som følger estetikkens regler eller er harmonisk og vakkert.
- Estetiker eller estet er en person er særlig opptatt av det vakre.
- Å estetisere vil si å forskjønne noe, særlig overdrevent og utelukkende.
- Estetisisme er innstilling der en person først og fremst legger vekt på estetiske kvaliteter og alt som er pent.
[rediger] Litteratur
- Beardsley, Monroe C.; Aesthetics from Classical Greece to the present, London 1966, ISBN 0-8173-6623-7
- Beardsley, Monroe C.; Aesthetics, problems in the Philosophy of Criticism, Indianapolis, Cambridge 1981, ISBN 0-915145-09-X
- Broady,Donald og Palme, Mikael, Pierre Bourdieus kultursociologi i Thuen , Harald og Vaage, Sveinung (red) Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget 1989
- Brochmann, Odd, En bok om stygt og pent Oslo 1953, senere også øvrige nordiske språk samt tysk og engelsk.
- Dehs, Jørgen; Æatetisk teorier, Odense 1995, ISBN 87-7838-131-2
- Kant, Immanuel; Kritikk av dømmekraften, Oslo 1995, ISBN 82-530-1719-7
- Kjørup, Søren; Kunstens filosofi, en indføring i Æstetik, Roskilde 2000, ISBN 87-7867-044-6
- Lacoste, Jean; Idéen om det skjønne, Trekk fra estetikkens historie, Norsk utgave 1997, ISBN 82-91004-45-5
- Malmanger, Magne; Kunsten og det skjønne, vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel, Oslo 2000, ISBN 82-03-18309-3
[rediger] Eksterne lenker
- Filosofi.no om estetikk
- Høgskolen i Oslo om estetisk sans
- Bestemmelser i Plan og Bygningsloven
- Om drama og estetiske opplevelser
- Oppslagsordet «Estetik» i Nordisk familjebok fra 1907 (på svensk)
- Oppslagsordet «Æstetik» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (etymologi, på dansk)
- Kort omtale av «Kunstens filosofi – en indføring i æstetik»
