Pollen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pollen, eller blomsterstøv er den hannlige befruktningsenheten til en plante. Det er små partikler som spres med vinden til å bestøve planter av samme art.
Pollenet spres under pollineringen fra den hannlige delen av en blomst (pollenknapp) og til den hunnlige delen (arret) av den samme blomsten eller en annen blomst. Overflatisk sett[1] kan pollenet dermed sies å tilsvare sæden til dyrene, noe Nehemiah Grew var den første til å finne ut av. Det skjedde i 1676.
Noen mennesker (og dyr) utvikler allergi mot pollen fra visse plantearter.
De polllentypene som har størst betydning ved pollenallergi kommer fra tresortene or, hassel og bjørk.
Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper.
På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt, på folkemunne kalt høysnue.
Kroppen reagerer på proteinet i pollen og det frigjøres histamin og andre betennelsesfremkallende substanser som resulterer i from av nysing, rennende nese og kløe i øynene.
Studiet av fossilt pollen kalles palynologi.
[rediger] Kilde
Blant annet Norges astma- og allergiforbund.
[rediger] Fotnoter
- ^ Pollenet er egentlig en flercellet haploid "plante", mens sædcella består av kun en haploid celle.
