Personlighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Personlighet betegner karakteristiske egenskaper til et individ så som tanker, følelser og adferd. Disse egenskapene kan klassifiseres som personlighetstype, mens mer grunnleggende egenskaper klassifiseres som personlighetskarakter.
Innhold |
[rediger] Personlighet - type eller karakter
Egenskapene kan være knytet til:
- dyktighet, f.eks. intelligens, nevenyttighet osv.
- sosial tilknytning, f.eks. TV-personlighet
- type, f.eks. introvert, følelsesladet osv.
Sigmund Freud identifiserte tre ulike sider ved menneskets personlighet:
- id – styrt av driftene
- ego – styrt av selvet
- superego – styrt av autoriteter som foreldre og sjefer
Personligheten kan klassifiseres på forskjellige måter. De første forsøk på dette tok utgangspunkt i de fire elementene jord, luft, ild og vann som fremdeles finnes i astrologien. De gamle grekerne identifiserte fire temperamenter:
- Flegmatisk - slimaktig - rolig og fattet
- Kolerisk - gul galle - oppfarende og hissig
- Sangvinsk - blod - lystig og optimistisk
- Melankolsk - svart galle - tungsindig og sturende
Alt etter hvilke av disse stoffene som dominerte i kroppsvæsken, ville personligheten være preget av et visst temperament.
Da Carl Gustav Jung publiserte sin teori om psykologiske typer, fikk vi en modell som ikke tar omveien om kroppstype og lignende, men klassifiserer bestemte egenskaper i form av preferanser. Han identifiserte fire såkalte arkeotyper:
- Ekstroversjon E-----------I Introversjon
- Sansning S-----------N Intuisjon
- Tenkning T-----------F Følelse
- Avgjørelse J-----------P Opplevelse
Ifølge Erik Erikson har hver fase i livet sine personlige krise og mulighet. I tidlig barndom står konflikten mellom grunnleggende tillit og mistillit, mellom autonomi og skam og tvil, i lekealderen mellom initiativ og skyld, i skolealderen mellom aktivt arbeid og mindreverdsfølelse, og i puberteten mellom identitet og forvirring. Videre fremholder Erikson at selvrealisering som voksen er avhengig av at den personlige identiteten bekreftes i puberteten, da individet gjør opprør for å løsrive seg fra barndommen.
[rediger] Historikk i personlighetspsykologi
- 1758 – Grunnlegger av frenologi, Franz Joseph Gall, ble født.
- 1848 - Phineas P. Gage ble skadet i en dynamitteksplosjon, og han fikk en jernstang gjennom hjernen slik at han endret personlighet.
- 1902 – Erik Erikson ble født.
- 1908 - Abraham Maslow ble født.
- 1916 - Hans Eysenck ble født.
- 1921 - Hermann Rorschach's publiserte boken Psychodiagnostik, som beskrev personlighetstest.
- 1923 - Sigmund Freud publiserte The Ego and the Id'.
- 1938 - Rorschachinstituttet (Society for Personality Assessment) grunnlagt.
- 1948 - Robert W. White's klassiske bok The Abnormal Personality.
- 1954 – Abraham Maslow publiserte boken Motivation and Personality, som beskrev hans teori om behovspyramide.
- 1963 - Albert Bandura beskrev observasjonslæring for å forklare personlighetsutvikling.
- 1980 - Carl Rogers publiserte A Way Of Being.
[rediger] Frisk eller syk personlighet?
Betydningen av personligheten både for vårt eget velvære og for andre kan ikke undervurderes. Dette gjenspeiles både i behovet for litteratur, ukeblader og profesjonell hjelp fra psykolog. I mange situasjoner ønsker vi å endre vår egen eller andres personlighet, og vi skiller mellom mentalt friske og syke mennesker. Det finnes imidlertid ingen fasit, og ulike kulturer har svært ulike oppfatninger om slike diagnoser.
Selvutvikling og coaching brukes av bl.a. arbeidsgivere for å påvirke personligheten, som forenklet kan skisseres som et jeg i sentrum for adferd, følelse og intellekt. Balanse mellom disse ytterpunktene kjennetegner friske mennesker. Ønsket eller hensiktsmessig personlighet er imidlertid ikke noe kriterium i seg selv for om personen er frisk. Også vanskelige og utålelige mennesker er friske.
[rediger] Premorbid personlighet
- Se også: Personlighetsforstyrrelse
Mentale sykdommer omhandles innenfor psykiatrien. Pasienter fanges opp via skole, helsestasjon eller primærlege som henviser til psykolog eller spesialist og deretter psykiatrisk institusjon.
Kriteriet for syk personlighet er når pasienten ikke rår over sin egen situasjon eller ikke lenger klarer å håndtere hverdagen. Slik premorbid personlighet krever langvarig behandling med oppfølging fra helsetjenesten.
