Pekingkonvensjonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pekingkonvensjonen av 18. oktober 1860 var en tilleggsavtale til Tianjintraktaten, der fremmedmaktene etter andre opiumskrig påla Kina ytterligere forpliktelser.
Kina måtte åpne også Tianjins havn for oversjøisk handel, og tillate utenlandske flåteenheter fri fart på sine elver, og tillate sine egne borgere å emigrere på britiske skip.
Dessuten måtte Kina betale krigsskadeerstatninger på ytterligere 16 millioner liang og dessuten innrømme generell tolfrihet for tekstilimporten. Kina måtte også avstå halvøya Kowloon til den britiske kronkolonien Hongkong.
Deler av Ytre Mandsjuria ble overført til Det russiske rike. Russerne fikk Ussuri krai, en del av det moderne Primorje, et område som tilsvarer den gamle mandsjuiske provins Øst-Tartaria.
[rediger] Litteratur
- Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. München 2001. ISBN 3-423-30795-1
