Peder Schumacher Griffenfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peder Griffenfeld (født 24. august 1635 i København, død 12. mars 1699 i Trondhjem) var en dansk greve og statsmann. Fra 1673 var han også rikskansler. Hans borgelige navn var Peder Schumacher.

I 1676 falt han i unåde og ble fengslet. Han ble dømt til døden blant annet for landsforræderi, men dommen ble endret til livsvarig fengsel. Han ble likevel løslatt etter 22 års fangenskap, derav 18 år sonet på Munkholmen utenfor Trondheim (1680 – 1698).

[rediger] Karriere

Griffenfeld var sønn av en tyskfødt vinhandler og var 12 år da han begynte å studere teologi, medisin, historie og statsvitenskap. Da han var 19 år, dro han fra Danmark til utlandet på studiereise, han var ute i åtte år. I 1663, etter at han kom tilbake, ble han bibliotekar og arkivar hos Frederik III, en stilling som ga han mulighet til å snakke med kongen daglig. I 1665 ble han kongens kammersekretær, en politisk stilling som blant annet innebar å utforme utkast til brev for kongen. Stillingen ga ham makt, og han utarbeidet etter oppdrag fra kongen eneveldets grunnlov, som senere ble kjent som Kongeloven, eller "Lex Regia". Allerede året etter ble han sekretær i det Danske Kancelli, og han ble kanselliråd i 1668. Året etter ble han assessor i høyesterett.

Han arbeidet for å få til bedre orden i kanselliet og han interesserte seg også for den store lovrevisjonen og for embedsansettelser. Allerede her skal han visstnok ha gjort seg skyldig i å ta imot bestikkelser, noe han senere ble anklaget for, selv om dette slett ikke var uvanlig blant medlemmene i kanselliet.

Tronskiftet i 1670 fremskyndet Griffenfelds karriere og økte hans makt. Han hadde allerede sikret seg den nye kongens (Christian V) gunst, og fikk raskt tittelen over- og geheimekammersekretær. I 1671 fikk han tittelen geheimeråd og han ble medlem af kanselliet. Samme år adlet kongen ham med navnet Griffenfeld. 26. november 1673 ble han utnevnt til rikskansler, greve og elefantridder på en og samme dag. Som greve av Griffenfeld fikk han forlenet det tidligere Tønsberg len som grevskap. Griffenfeld hadde selv tidligere arbeidet for å opprette en ny høyadel og rangordning for å svekke makten til den gamle adelen, men nå lot han seg villig oppta i herrestanden. Griffenfeld arbeidet også for å unngå krig med Sverige. Han mente Sverige da ville få Frankrike på sin side, noe som senere viste seg å være riktig.

[rediger] Arrestasjon

Griffenfeld mislyktes i sitt arbeid for å hindre krig og i 1675 kom Danmark i krig med Sverige, Den Skånske krig. Forskjellige forhandlinger rundt opptakten til krigen og hans franskvennlighet førte blant andre ting til at han ble beskyldt for landsforræderi og majestetsforbrytelse. Misunnelse og personlig fiendskap gjorde nok også sitt til det som senere skjedde: 11. mars 1676 om morgenen ble Griffenfeld arrestert på Københavns Slot og brakt som fange til Kastellet.

Man fant bevis på at Griffenfeld hadde mottatt bestikkelser, solgt embeder og tilbakeholdt kongelige ordrer. Man fant brev og dagbøker som økte mistanken om forræderiet. Men fra første stund brukte man tvilsomme midler til å felle den mistenkte, blant annet hindret man Griffenfeld i å skaffe seg materiale til sitt forsvar, man unnlot å avhøre viktige vitner, og henviste ikke saken til Høyesterett, men til en overordentlig domstol.

[rediger] Rettssak

Rettssaken startet i begynnelsen av mai. Griffenfelds første forsvarsinnlegg var gjennomtrengt av hans store talent, hans språkførsel hadde et nivå som dansk rettergang og litteratur knapt før hadde sett. Anklageren brukte alle mulige midler i sitt gjensvar, og la selve kongens vilje som press på dommerne. Griffenfeld følte seg fortapt, i sitt siste innlegg avviste han bare med stolthet beskyldningene for forræderi og ellers var det mer et nødskrik om nåde enn et forsvar.

[rediger] Dom

Griffenfelds celle på Munkholmen (ombygd).

Dommen falt 26. mai. Griffenfeld ble dømt til tap av ære, liv og gods, samt tap av navnet Griffenfeld. Grunnlaget for dommen var mottak av bestikkelser, salg av embeder og landsforræderi. De to første punktene var bevist, men anklagen om forræderi ble aldri bevist. Utenlandske arkiver har senere vist at påstandene var grunnløse.

Dommen ble ikke fullt eksekvert. 6. juni ankom Griffenfeld retterstedet i Kastellet og var klar til å bli halshugd, men generaladjuktanten stanset bøddelen. Kongen ville la ham se døden i øynene før han gjorde om dommen til livsvarig.

[rediger] Fengsel

Griffenfeld satt fire år i Kastellet. I 1678 var han veldig syk, og hans gamle mor søkte da kongen om at han måtte bli flyttet til en bedre bolig i Kastellet. Dette skjedde ikke, men det ble gitt ordre om at han skulle pleies bedre. I mai 1680 ble han flyttet til Munkholmen i Trondheimsfjorden. I 1698 tillot kongen at han fikk en viss frihet og han fikk oppholde seg i Trondheim. Her døde han 12. mars 1699.