Peder Carl Lasson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peder Carl Lasson (født 14. november 1798 i Bærum, død 5. juni 1873 i Kristiania) var en norsk jurist. Han ble høyesterettsadvokat 1828, assessor i Høyesterett 1837, sorenskriver i Aker 1848 og høyesterettsjustitiarius 1855. Under Oscar I's sykdom 1852–53 var Lasson midlertidig statsråd, men han avslo senere tilbud om å bli sjef for justisdepartementet. Han deltok i flere kongelige lovkommisjoner.
Sammen med K. W. Hjelm og B. H. von Munthe af Morgenstierne utga Lasson 1826–30 Juridiske samlinger og var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende (1836), som han redigerte alene 1837–48.
[rediger] Verker
- Haandbog i den norske proces (1835–43)
- Om eiendomsindgrebene (1842)
- Geistlighedens lønning (1846)
- Haandbog i criminalretten (1848–51)
- Fremstilling af lovgivningen om huusmænd (1850)
- Om strafferetspleiens historie i ældre tider (1858)
- Om appel i civile sager (1869)
- En samling af bidrag til strafferetten (1871–72)
| Forgjenger: Georg Jacob Bull |
Høyesterettsjustitiarius (1855–1873)
|
Etterfølger: Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl |
[rediger] Kilde
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan [1]
