Paul Klee
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Klee, født 18. desember 1879 i Münchenbuchsee, Bern, Sveits, död 29. juni 1940 i Muralto, Ticino, Sveits, var en tysk-sveitsisk kunstner och kunstteoretiker.
Paul Klee ble födt inn i en musikalsk familie i Münchenbuchsee ved Bern. Hans mor var fra Sveits, men i henhold til sveitsisk lov, fikk hans farens tyske borgerskap. Han fikk fiolintimer som barn, og forble en dyktig fiolinist hele livet.
Han brukte tid på å bestemme seg før han valgte å bli malekunstner. Han kom til München i 1898/99 og studerte fram til 1902, blant annet ved å gjøre en studiereise til Italia, hvor han studerte verkene av Leonardo, Michelangelo, Pinturicchio (freskene i Vatikanet) og Boticelli. Han noterte seg også Hans von Marées fresker på akvariet i Napoli og sjøvesenene som var å se der.
Selv om han befant seg på steder der andre samtidige kunstnergrupper var aktive, var han ikke i kontakt med dem. Han visste om dem og hva de holdt på med, men holdt seg til å la seg påvirke av de verker han så, (inklusive Blake, Goya, og Corot iflg. kunsthistorikeren Will Grohmann). Han dro tilbake til Bern, og utformet sin kunstneriske plattform i ord. Han ville stille seg som en nyfødt til verden og utforme noe ganske beskjedent som ikke skulle by blyanten på noen tekniske problemer. Det regnet han med at ville oppta resten av hans liv. Det er ingen tilfeldighet at hans arbeider ligner på ting barn nesten kunne ha gjort.
I 1906 slo han seg ned i München. Han ble nå kjent med flere andre kunstnere i miljøet rundt tidsskriftet og utstillingssamarbeidet Blaue Reiter. Han så spesielt på Vasily Kandinsky og Franz Marc, som de som var inne på samme kunstneriske spor som ham selv, og bidro med litt artikkelstoff. Hans oversettelse av Robert Delaunays avhandling «Om lys» kom i et annet blad: Der Sturm i 1913. Fra og med 1911 begynte han å lage nummererte lister over alle kunstverker, inklusive skisser. Da han døde, var der over 9000 påtegninger.
Han reiste til Tunis sammen med August Macke og Louis Moilliet i 1914. Hans opplevelse av lyset der fikk ham til å skrive: «Fargen har fått taket på meg. Jeg behøver ikke lengre å jage etter den. - - Fargen og jeg er ett. Jeg er maler.»
Den første verdenskrig brakte med seg dårlige nyheter. Han måtte selv tjenestegjøre som maler ved flyvåpenet, mens både August Macke og Franz Marc ble drept. Bedre var det at han ble invitert av Walter Gropius til en lærerstilling ved Bauhaus i 1920. Han ble i Weimar til 1931. I den tiden ble han nødt til å formulere klarere det han sto for. Hans tre verker fra denne tiden regnes blant de viktigste fra denne perioden når det gjelder å forstå kunstens natur, og hvordan en kunstner fungerer. De ble først formulert som forelesninger, og for de to sistes vedkommende, utgitt posthumt.
Han ble lærer på Düsseldorf kunstakademi fra 1931 og til nazistene rensket ut «Entartete Kunst» etter maktovertakelsen i 1933. Han ble i tillegg forfulgt personlig til han dro til Sveits, hvor han døde få måneder før han ble innvilget statsborgerskap i 1940.
Klee arbeidet med de fleste media, som oljefarger, akvarell, blyant, tusj, forskjellige trykkmetoder - og kombinasjoner av disse. Han holdt sin egen stil, som ekspertene fortsatt finner vanskelig å plassere. Han er blitt kalt ekspresjonist, kubist, surrealist men like gjerne naivist.
[rediger] Klees avhandlinger:
- Pëdagogisches Skizzenbuch, München 1925 (finnes i engelsk/US utgaver 1953)
- Über die moderne Kunst,Bern 1945 (eng. 1947)
- Das bildnerische Denken Basel/Stuttgart 1956, London 1959
[rediger] Referanser:
- Herbert Read: Moderne malerkunst Dreyer Oslo (ca. 1960)
