Paul Botten-Hansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Botten-Hansen (født 26. desember 1824, død av lungebetennelse natt til 7. juli 1869) var norsk redaktør, boksamler, arkivar i Riksarkivet og sjef for Universitetsbiblioteket. Han vokste opp hos sine besteforeldre på Botten i Sel i Gudbrandsdalen.
Innhold |
[rediger] Utdannelse
Den merkelige skoleholderen Hans Hansen Pillarviken, som var tremenning med far til Paul, skal ha noe av æren for ungguttens umettelige kunnskapstørst. Etter grunnleggende skolegang startet Botten-Hansen sitt yrkesaktive liv som krambodgutt på Lillehammer med å selge "svisker og rosiner", (slik han selv uttrykte det), for å få råd til å lese til examen artium og underkaste seg studier ved Universitetet i Christiania, men også for å kunne dyrke sine bibliofile interesser. Han ble imatrikulert i 1847, og underviste samtidig fra 1848 til 1851 på Gunder Kjøstads ortopediske instiututt i Wergelandsveien i Christiania. Her delte han også et "elendig Tagkammer" med forfatteren Aasmund Olavsson Vinje. Deres hybel er i humoristiske ordelag skildret av Marcus Thrane som adressering på en postsending:
«Dette Brev er til Paul Hansen, som boer i Doktor Kjølstads Gaard. Hans Værelset er kjendeligt derpaa, at det ene Vindu er stablet fuldt, af en uhyre Mængde gresselig domme Bøger, som ikke tjener til andet end at faa Lyset "udestenkt", saaat han aldrig faar Vorhærres Sol, jeg vil ikke snakke om Maanen, 'som skinner saa inderlig blæg.' hurra!» (Edvardsen 2003, s. 22).
[rediger] Redaktøren og forfatteren
Vårsemesteret 1850 tok Botten-Hansen "Anden Examen", men valgte fra nå av å vie seg fullt ut til litterære sysler. Sammen med Henrik Ibsen og Vinje startet han i 1851 et litterært tidsskrift som i begynnelsen utkom navnløst. Bladet ble gjerne omtalt som "Manden" etter ulike tittelvignetter, som Ibsen hadde tegnet av en lang, hengslet redaktør i ferd med å bringe trykksaken ut til leserne, som repporter ved debatter i Stortinget eller i redaksjonen travelt opptatt med å forfatte artikler for pressen. Senere ble bladet døpt Andhrimner etter kokken i Valhall. Botten-Hansen var hovedredaktør, og ble ikke minst en betydningsfull venn, forsvarer og inspirasjonskilde for Ibsen.
Botten-Hansen hadde selv ambisjoner om å bli forfatter. En av føljetongene hans i Andhrimner, Huldrebryllupet, som også ble utgitt i bokform, gjør bruk av de tre vennene som modeller for fortellingens gjennomgangsfigurer. Huldrebryllupet (1851) hadde nok knapt fått noen plass i litteraturhistorien om det ikke var for at flere temaer og figurer ble tatt opp igjen og kommentert av Ibsen i Peer Gynt (1867).
[rediger] Hollenderkretsen og boksamleren
Etter at Andhrimner gikk inn høsten 1851 fortsatte Botten-Hansen, fra 1851 til 1866, som redaktør for Illustreret Nyhedsblad. Fra 1850-årene av samlet det seg en krets av intellektuelle i Paul Botten-Hansens stuer i Rådhusgaten 15 med leilighetens vinduer vendt ut Kongens gate. Kjernemedlemmene som kalte seg Det lærde Holland.
Gårdeieren, kjøpmann Niels Haslund, var en godslig, gammel gubbe med butikk i første etasje, som villig tok imot redaksjonelt stoff for Illustreret Nyhedsblad og la det bak disken når redaktøren selv var fraværende. Imidlertid var det noen borgere som for spøk klarte å innbille kjøpmannen, at bygningen ville ta skade under tyngden av alle Botten-Hansens bøker. Dermed kom de i et noe anstrengt forhold til hverandre. Historikeren Ludvig Daae, som tilhørte hollenderkretsen, forteller:
’’Denne Husvært saa surt til Hansens Bibliothek, da man havde gjort ham vis paa, at den tunge Bogmasse maaske bragte den gamle Gaard til at synke, og Hansen truedes ofte med Opsigelse, ja maatte for at undgaa den love ikke at kjøbe flere Bøger (!), hvorfor han stundom indsmuglede sine nye Bogkasser paa Tider, da Værten ikke kunde iagttage det." (Daae 1888, s. 339f.)
Allerede ute på gangen møttes de besøkende av et større parti bøker, (sannsynligvis litteratur av noe mindre verdi), og innenfor var der reoler over alt;
’’selv Sengen var saaledes indesluttet af saadanne, at der fremkom en bibliothekarisk Alkove. Man forbausedes ved de ofte fortrinlige Exemplarer paa Skrivpapir og Velin. (…). Hvad var her ikke at lære og iagttage for den, som havde Sands derfor!’’ (Daae 1888, s. 340.)
I 1856 begynte Botten-Hansen som assistent i Riksarkivet. Fra 1864 var han leder for Universitetsbiblioteket i Christiania (Oslo). Under det nordiske studentmøtet i 1869 pådro han seg lungebetennelse etter å ha vist en del av de fremmede gjestene rundt i biblioteket, som fremdeles var fuktig etter storrengjøring. Legene trodde alt han var på bedringens vei da han om morgenen 7. juli ble funnet død i sin seng på Rikshospitalet.
Botten-Hansen var en av Norges største bibliofiler. Han etterlot seg en betydelig privat boksamling på hele 12 000 bind, som skal ha vært den største som til da hadde eksistert i Norge. Originalmanuskriptene ble solgt til Riksarkivet, hvor Paul Botten-Hansens privat arkiv (pk. 17) utgjør tre rikholdige esker. De fleste av bøkene kom i 1872 til å danne grunnlaget for Bergens offentlige Bibliotek.
[rediger] Slekt og etterslekt
Paul Botten-Hansen var i 1861 blitt gift med Johanne Evine Karine Elisabeth Sang (født 27. februar 1833, død 19. oktober 1917). Hun ble til vanlig kalt "Hanna" og var datter av soknepresten til Romedal, Ole Christian Sang og hans andre hustru, Petronelle Elisabeth Kreutz. De fikk tre barn; Sigrid (f. 1862), Paul (1864-1948), som endte opp som lektor ved gymnasiet i Molde, Johanna (1868-1941), som også virket som lærer.
[rediger] Bibliografi
- Norske Mysterier. Føljetong. Andhrimner. Christiania 1851.
- Huldrebryllupet. Dramatisk Eventyrdigtning. Christiania 1851.
- (sm.m. Michael Birkeland: Catalog over de af afgangne Jens Christian Berg (...) efterladte Bøger, Manuskripter og Karter m.m. (...) bortsælges ved offentlig Auction (...). Chra., 1852.
- Eidsvold-Galleri. Christiania 1856-60.
- Studentertog til Upsala 1856 fra Christiania, Kjøbenhavn og Lund. Rapport. Christiania 1858-59.
- (sm.m. Siegwart Petersen): Norsk Bogfortegnelse. 1848-1865. Christiania 1867.
- Paul Bottens St.-Hansnats Eventyr. En Nyttaarsgave for Forfatteren. (Udgivet og forsynet med Dedikation af P. Chr. Asbjørnsen. Christiania 1862.
- La Norvège Littéraire. Édité par les soins de la Commission Royale de Norvège a l'Exposition Universelle de Paris en 1867. Christiania 1868.
- Botten-Hansen har som redaktør skrevet en mengde artikler i Illustreret Nyhedsblad i 1851-1866, og virket etter at ukebladet opphørte og frem til sin død som litteraturanmelder for Skilling-Magazin.
[rediger] Kilder
- Ludvig Daae: Paulo Botten Hansen, munus bibliothecarii academici ineunti congratulantur amici. Christiania 1864.
- Ole Arvesen: Oplevelser og Erindringer fra 1830-Aarene og udover. J.W. Cappelens Forlag. Kristiania 1912.
- Ludvig Daae: Paul Botten Hansen. Norsk Forening for Bokkunst. Kristiania 1917. [Opptrykk av ”Paul Botten Hansen”. Ludvig Daae og Yngvar Nielsen (eds): ’’Vidar. Tidsskrift for Videnskab, Literatur og Politikk’’. Christiania 1888.
- Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om foletro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
- Erik Henning Edvardsen: "Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje" (s. 22-24) og "Doktorgården og Det lærde Holland" (s. 34-39). Ibsens Christiania. N.W. Damm & Søn. Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
- Ronald Grambo: "Trolldomsformular frå Sel. Or eit brev frå Paul Botten-Hansen frå 1857" og "Kommentar til brevet fra Paul Botten-Hansen" (s. 24-27). Vågå - sagt og skrivi gjennom ti'in. Utgjeve av Mållaget Ivar Kleiven - årgang 9 - 2002. ISBN 82-7275-126-7.
- Halvdan Koht: Manden. Oslo.
- Fredrik Ording: Henrik Ibsens Vennekreds. Det lærde Holland. Et kapitel av norsk kulturliv. Den norske Historiske Forening. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Oslo 1927.
- Halvard Grude Forfang: ’’Paul Botten-Hansen og Hollenderkretsen: litterat og boksamler i en nasjonal grotid’’. Skriftserien Opplandske Distriktshøgskole nr. 84-1990. ISBN 82-7184-120-3.
