Pandora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pandora er en skikkelse i gresk mytologi. Guden Epimetheus (gr. «etterpåklokskap») var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap, men når det var menneskets tur var det ingen igjen. Hans bror Prometheus (gr. «forutseenhet») mente mennesket var overlegen alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Prometheus stjal ild fra Zevs og gav det til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt som en forgiftet gave for mennesket.

Hun fikk trekk fra flere guder, og til sist ble hun gitt en krukke. Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.

Historien om Pandoras krukke ble gjenfortalt i kortversjon av den lærde Erasmus av Rotterdam i hans verk "Adages". Det er på grunn av en feiloversettelse i hans tekst at vi siden ofte snakker om Pandoras eske i stedet for krukke. Men krukke står det altså i den greske originalen.