Palliativ behandling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Palliativ behandling eller palliativ medisin er en form for behandling som er mer opptatt av å redusere og lindre symptomene til en sykdom fremfor det å finne en kur. Den tar sikte på å øke livskvaliteten, og tar særlig sikte på å redusere smerte.
Verdens helseorganisasjon (WHO) ga i 1990 ut en rapport om emnet hvor de definerte palliativ behandling som "den aktive totale behandlingen av pasienter hvis sykdom ikke kan kureres". Denne definisjonen legger vekt på den terminale tilstanden til pasienten. Begrepet kan likevel brukes i en videre betydning om alt som kan lindre symptomer selv om sykdommen kanskje kan kures ved andre tiltak. En uttalelse fra WHO av nyere dato [1] omtaler palliativ behandling som "en tilnærming som øker livskvaliteten for pasienter og deres familier som møter problemene assosiert med livstruende sykdom". I noen tilfeller blir palliativ behandling brukt til å lindre bivirkninger ved kurerende behandling, som det å gi kvalmestillende medikamenter ved kjemoterapi.
Begrepet brukes ikke om kroniske sykdommer som for eksempel diabetes. Selv om sykdommen ikke kan kureres, finnes det behandling som (ideelt sett) er effektiv nok til at det ikke blir sett på som en livstruende sykdom som det kreft er.
