Overmennesket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Overmennesket (tysk. Übermensch) er et filosofisk begrep skapt av den tyske filosof Friedrich Nietzsche på 1880-tallet (Also sprach Zarathustra). Overmennesket er knyttet til Nietzsches tro på menneskets iboende metafysiske kraft, eller vilje, til å søke makt gjennom å utnytte verdens viljekvanta. Der ansamlingen av slike viljekvanta er vellykket oppstår også de sterke overmennesker. Behovet for overmennesket har oppstått som et svar på erkjennelsen av at alle verdens illusjoner avslørt, i følge Nietzsches filosofi, og at mennesker med denne kraften er ikke bare fri til, men forpliktet til å skape sin egen subjektive mening med tilværelsen.

Overmennesket har rett til å herske over alle andre mennesker, et bilde som passet inn i den nasjonalsosialistiske ideologi, man kan derfor si at overmennesket som begrep ble en hjørnestein i denne ideologien uten at nazismen tok til seg alt i Nietzsches filosofi.

Overmennesket har også relevans i dagens samfunnsdebatt om demokrati fordi det representerer troen på det suverene, ufullbarlige og udemokratiske mennesket som skjærer igjennom og tar beslutninger på vegne av en gruppe, som for eksempel i en bedrifts- eller statsledelse. Dette knyttes også til de sosiologiske prosesser som fungerer i små grupper som er tillagt makt og ansvar. Noen reiser spørsmålet om Nietzsches overmenneske er kommet inn som dårlig skjult ideologi som skyver bort tidligere tiders tro på likeverdighet og som har gitt utslag i maktmisbruk som korrupsjon og andre former for egenbelønninger i bedriftskulturer med stor ressurstilgang og svake kontrollmekanismer. Jevnfør også siste års debatter om lederlønninger og bonussystemer.