Ole Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ole Paus er også navnet på andre medlemmer av slekten Paus

Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo) er en norsk forfatter, musiker og visesanger. Mange av Paus' verker har et satirisk tilsnitt, men i det siste har han også markert seg som tolker av bl.a. salmer.

Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn, fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1998 og fikk Gammleng-prisen i klassen vise i 1995.

Paus har også vært programleder for talkshowet Hjemme hos Paus.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Kunstnerisk virke 3 Verk 3.1 Bøker 3.2 Revyer 3.3 Diskografi 3.4 Operaer 3.5 Filmografi 3.6 TV 4 Priser 5 Se også 6 Eksterne lenker

[rediger] Bakgrunn

Han er sønn av generalen og diplomaten Ole Otto Paus, og tilhører slekten Paus som har en lang historie i Norge. Hans bestefar var konsul Thorleif Paus (1881-1976), gift med Ella Stein (1883-1971). Thorleif Paus var sønn av grosserer Ole Paus (1846-1931), sønn av kjøpmann, skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus, som igjen var sønn av skipsreder Ole Paus. Det er denne delen av Paus-familien som var i nær familie med Henrik Ibsen (Ole Paus' tippoldefar Christopher Blom Paus var Henrik Ibsens onkel og eier av huset på Snipetorp hvor Ibsenfamilien fikk bo etter Knud Ibsens konkurs. Knud Ibsens mor Johanne ble gift med skipsreder Ole Paus, og Knud Ibsen vokste opp i Paus-hjemmet på storgården Rising etter at hans far døde på sjøen da han var spedbarn, men ble aldri formelt adoptert av skipsreder Ole Paus. Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg var selv datter av Hedvig Christine Paus og niese av skipsreder Ole Paus. Skipsreder Ole Paus var dermed både grandonkel og ste-farfar til Henrik Ibsen).

På morssiden var Ole Paus' besteforeldre soussjef Ragnar Corneliussen (1887-1938) og Monna Morgenstierne Roll (1891-1976), datter av høyesterettsadvokat Emil Olaf Roll og bl.a. oldebarn av sorenskriver Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne. Ole Paus er også oldebarn av Andreas Martin Corneliussen, som i et år var den ene av de to eierne av Nissens Pikeskole på Frogner, den andre eieren var et medlem av en fjernt beslektet linje av Paus-familien.

Hans foreldre giftet seg i London i 1944. Han har en bror, siviløkonomen Hans Peter Cornelius Paus (født 1945 i London).

Komponisten Marcus Paus (født i 1979) er sønn av Ole Paus og Anne Karine Strøm.

Ole Paus vokste opp i Oslo, Trondheim og Stockholm, der faren var norsk militærattaché på 1950-tallet, og bor på Frogner i Oslo.

[rediger] Kunstnerisk virke

Ole Paus gikk på Oslo Katedralskole, og engasjerte seg som gymnasiast sterkt for riksmålssaken. I katedralskolens skoleavis kan man lese om en «riksmålsdemonstrasjon på Stortorvet» der Paus deltok sammen med Liv Ullmann: «Derefter slapp Ole Paus til med en appellerende og morsom tale; stadig avbrutt av klappsalver og hurrarop. Han sa bl.a.: 'Jo flere nyanser et sprog har, desto rikere blir det'».

Etter artium studerte Ole Paus filologi ved universietet. Visekunstneren Alf Cranner var en av de første som fikk høre den unge Paus' viser, og ringte straks til sitt eget plateselskap og forlangte at de skulle gi Paus platekontrakt. 23 år gammel debuterte han med platen Der ute – der inne. Det har blitt sagt at Der ute – der inne satte standarden for norsk visekunst på 1970-tallet. Alf Cranner skrev en artikkel der han ikke la skjul på sin store begeistring for den unge visesangeren.

Alf Prøysen introduserte Paus for forlaget Tiden, og i likhet med Alf Cranner sparte ikke Prøysen på superlativene. I 1971 utkom Paus' første bok, diktsamlingen Tekster fra en trapp.

[rediger] Verk

[rediger] Bøker

• Tekster fra en trapp (1971)
• Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller (1974)
• Endelig alene (1984)
• Milunia (1985)
• Kjære Kongen (2002)
• Blomstene ved Amras (2004)
• Isengaard (2006)

[rediger] Revyer

• Ikke gjør som mora di sier (1987)
• For fattig og rik (1988)
• Norge mitt Norge (1991)
• Sammen igjen (1992)

[rediger] Diskografi

• Der ute - der inne (1970)
• Garman (1972)
• Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973)
• Ole Bull Show (1973)
• Zarepta (1974)
• Lise Madsen, Moses og de andre (med Ketil Bjørnstad) (1975)
• I anstendighetens navn (1976)
• Paus-posten (1977)
• Nye Paus-posten (1977)
• Sjikaner i utvalg (1978)
• Kjellersanger (1979)
• Noen der oppe (1982)
• Bjørnstad/Paus/Hamsun (med Ketil Bjørnstad) (1982)
• Svarte ringer (1982)
• Grensevakt (1984)
• Muggen manna (1986)
• Stjerner i rennesteinen (1989)
• Salmer på veien hjem (med Kari Bremnes og Mari Boine Persen) (1991)
• Biggles' testamente (1992)
• Hva hjertet ser (1995)
• Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten (1995)
• To Rustne Herrer (med Jonas Fjeld) (1996)
• Pausposten Extra! (1996)
• Det begynner å bli et liv (1998)
• Damebesøk (med Jonas Fjeld) (1998)
• Den velsignede (2000)
• Kildens bredd (med Ketil Bjørnstad) (2002)
• Tolv Rustne Strenger (med Jonas Fjeld) (2003)
• En bøtte med lys (2004)
• Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen (2005)
• Jul i Skippergata (2006)
• Den Store Norske Sangboka (2007)

[rediger] Operaer

• Heksene (2007) (libretto)

[rediger] Filmografi

• Bikinisesongen (1994 - Robert)
• De blå ulvene (1993 - Gjest på vernisasje)
• Solstreif (1980 - TV)

[rediger] TV

• Inntrengeren (Sendt 19. januar 1974 - en forstadshistorie av Ole Paus i TV-serien Et lite grøss ?)
• Solstreif (1980 - Forfatter)
• Hjemme hos Paus (1994 - Programleder sammen med Elsa Lystad)

[rediger] Priser

• Spellemannprisen 1976 i klassen visesang
• Gammleng-prisen i klassen vise, 1995
• Spellemannprisen 1998, juryens hederspris
• Lytterprisen, 1999
• Alf Prøysens Ærespris, 2001
• Tekstforfatterfondets ærespris, 2002

[rediger] Se også

• Følg oss hjem, Ole Paus

[rediger] Eksterne lenker

• Artikkel om Ole Paus
• Ole Paus' offisielle hjemmeside
• Artikkel på Ballade