Nylatin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nylatin, Neolatin ofte kalt legelatin, betegner den utviklingen det døde språket latin har gjennomgått siden det sluttet å være et folkespråk en gang i middelalderen.

Språket delte seg i to grener. Det ene er nå moderne italiensk, det andre og arkaiske latin ble kirkens og prestenes språk. Dette var logisk fordi alle kirkens grunnskrifter etterhvert var oversatt til latin, samtidig med at den katolske tro ble utbredt til stadig flere språkgrupper. Den indre kommunikasjonen ble avhengig av et felles språk, som da ble latin.

Etterhvert ble latin de lærdes språk også utover religionens grenser. Nye vitenskapsgrener kom til og hadde behov for ny terminologi. Mellom år 1600 og 1900 ble det avfattet et betydelig antall større vitenskapelige verker på latin. I disse finnes et antall ord og begreper som ikke fantes i språket eller folks begrepsverden før den tid.

Vitenskapelig latin med noe tilsetning av gresk ble, og er trolig fortsatt, et språk i utvikling.