Norsk Grammatik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864. Boka er en omarbeida utgave av Det norske Folkesprogs Grammatik som kom ut i 1848. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av Norsk Grammatik er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet.
Aasen mente at norske bygdemål sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye landsmålet.
Grammatikken har fem avdelinger:
- Lydlæra, ei forklaring over lydforrådet og uttalen.
- Ordformene, de grunnformene og endelsene som gjør at vi kan skille orda fra hverandre.
- Bøyingsformene, det vil si de grammatiske formene orda får.
- Orddanninga, som systemet ord blir danna etter.
- Setningslæra, om hvordan orda blir satt sammen til setninger.
I to tilleggskapitler går han gjennom bygdemåla og landsspråket. Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale. Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på dansk.
Innhold |
[rediger] Litt om bøyingsformene
Av boka på 390 sider er kapittelet om bøyingsformer det største, med flere enn 100 sider. Her er det bare plass til noen eksempler på formene Ivar Aasen satte opp i grammatikken:
[rediger] Substantiv
Sterke hannkjønnsord:
| Kasus | ubestemt, entall | bestemt, entall | ubestemt, flertall | bestemt, flerall |
| Nominativ og akk. | Dom | Domen | Domar | Domarne |
| (Dativ) | - | (Dome) | - | (Domom) |
| Genitiv | Doms | - | Doma | - |
Svake hannkjønnsord:
| Kasus | ubestemt, ental | bestemt, ental | ubestemt, flertal | bestemt, fleral |
| Nominativ og akk. | Ende | Enden | Endar | Endarne |
| (Dativ) | - | (Enda) | - | (Endom) |
| Genitiv | Enda | - | (Enda) | - |
Sterke hunnkjønnsord:
| Kasus | ubestemt, eintal | bestemt, eintal | ubestemt, fleirtal | bestemt, fleiral |
| Nominativ og akk. | Skaal | Skaali(n) | Skaaler | Skaalerna |
| Dativ | - | Skaalenne | - | Skaalom |
| Genitiv | Skaalar | - | Skaala | - |
Svake hunnkjønnsord:
| Kasus | ubestemt, eintal | bestemt, eintal | ubestemt, fleirtal | bestemt, fleiral |
| Nominativ og akk. | Visa | Visa(n) | Visor | Visorna |
| Dativ | - | Visonne | - | Visom |
| Genitiv | Viso | - | (Viso) | - |
Intetkjønnsord uten ending og med ending på -e::
| Kasus | ubunden, ental | bunden, ental | ubunden, flertal | bunden, fleral |
| Nominativ og akk. | Aar | Aaret | Aar | Aari(n) |
| Dativ | - | Aare | - | Aarom |
| Genitiv | Aars | - | (Aara) | - |
Intetkjønnsord som ender på -a:
| Kasus | ubunden, ental | bunden, ental | ubunden, flertal | bunden, fleral |
| Nominativ og akk. | Auga | Augat | Augo | Augo(n) |
| Dativ | - | Auga | - | Augom |
| Genitiv | Auga (o?) | - | Augna | - |
[rediger] Pronomen
| Kasus | 1.person entall | 1.person flertall | 2.person entall | 2.person flertall |
| Nominativ | eg | me | du | de |
| Akkusativ og dativ | meg | oss | deg | dykk |
| Genitiv | - | (okkar) | - | dykkar |
| kasus | 3.person hankjønn | 3.person hunnkjønn | 3.person intetkjønn | 3.person flertal |
| Nominativ | han | ho | det (dat) | dei |
| Akkusativ og dativ | honom | henne | det | deim |
| Genitiv | hans | hennar | dess | deira |
[rediger] Verb
Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall.
Dei sterke verba følger seks klasser etter lydskiftet i vokalen, her følger noen eksempler:
| kl. | infinitiv | presens eintal | presens fleirt. | imp. ental | imp. flertal | supinum |
| 1. | finna | finn | finn | fann | funno | funnet |
| . | bresta | brest | bresta | brast | brosto | brostet |
| 2. | sitja | sit | . | sat | saato | setet |
| 3. | bita | bit | bita | beit | bito | bitet |
| 4. | njota | nyt | njota | naut | nuto | notet |
| 5. | fara | fer | . | for | foro | faret |
| 6. | ganga (el. gaa) | gjeng | . | gjekk | gingo | gjenget |
Hovedmerket for dei svake verba er at de i fortid ender på en d som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt a (lag-de eller kast-a-de). Etter s, t, p, og k blir d-en omgjort til en t, av og til òg etter r, l og n. I supinum ender de på -t, i partisipp på -d.
Noen eksempler:
| kl. | infinitiv | presens eintal | presens fleirt. | imp. eintal | imp. fleirtal | supinum |
| 1. | telja | tel | telja | talde | talde | talt |
| . | tru | trur | . | trudde | . | trutt |
| 2. | døma | dømer | døma | dømde | dømde | dømt |
| . | hava | hever | hava | hadde | hadde | havt |
| 3. | kasta | kastar | kasta | kasta | kastade | kastat |
Konjunktivformene av disse verba er telje, døme, kaste; imperativformene er tel!, døm! og kast!.
[rediger] Adjektiv
Bøying av sterke og svake adjektiv i kjønn og tall i bestemt og ubestemt form:
| Adjektiv | hankj. eintal | hokj. eintal | inkjekj. eintal | hankj.fleiral | hokjøn fleirtal | inkjekj. fleirtal |
| Ubunden form | stor(er) | stor | stort | store | stora | store |
| Bestemt form | store | stora | stora(e) | store | store | store |
| Uestemt form | open | opi | opet | opne | opna | opne |
| Bestemt form | opne | opna | opna | opne | opne | opne |
[rediger] Tallord
Tallorda har et fullstendig og et enklere, mer alminnelig bøyingsmønster. Det alminnelige mønsteret:
| . | Hannkjønn | hunnkjønn | intetkjønn |
| 1 | ein | ei | eit(t) |
| 2 | tvo | tvo | tvau |
| 3 | tri | tri | try |
| 4 | fjore | fjora | fjore |
