Nordmannsslepa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordmannsslepa er fellesnavn på de tre hovedferselsveiene over Hardangervidda fra Østlandet til Hardangerdistriktet som er blitt brukt i uminnelige tider. Navnet kommer av at de på østsiden kalte hardingene for nord-menn, dvs. menn nordfra.
Veistandarden var slik at en kunne gå det meste med kløvhest, men da måtte en velge slepe med omhu, så en ikke gikk seg fast i Måbødalen eller Simadalen. Forgreininger gikk til andre bygder, slik at en kunne komme seg til Røldal eller Sørfjorden.
Store deler av Hardangervidda er lagt ut som naturvernområde, men slepene er i bruk som turstier for interesserte. Området har mange minner fra gammel tid.
Slepene er så «inngått» at de kan sees fra fly når solvinkelen er riktig. Dette tjener samtidig som en påminnelse om hvor sårbar naturen på fjellviddene er.
En del grunneiere hevder sin rett til å bruke slepa i næringsvirksomhet og bruker da traktor til å frakte inn båt og garn til næringsfiske eller matvarer o.l. til turisthyttene. Dette sliter veldig på den sårbare naturen og er derfor omdiskutert.
