Nicky Butt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nicky Butt
Personlig informasjon
Navn	Nicholas Butt
Fødselsdato	21. januar 1975
Fødested	Manchester, England
Høyde	178 cm.
Posisjon	Defensiv midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for	Newcastle United
Draktnummer	22
Ungdomsklubb
1991-93	Manchester United
Klubber*
År	Klubb	Kamper (mål)
1993-2004 2004- 2005-06	Manchester United Newcastle United → Birmingham City (lån)	269 (21) 84 (5) 24 (3)
Landslag**
1997-2004	England	39 (0)
* Klubbkamper og mål i nasjonal liga   er sist oppdatert 11. mai 2008. ** Landskamper og mål er sist oppdatert 3. november 2007.

Nicholas Butt, vanligvis kalt Nicky Butt, (født 21. januar 1975) i Gorton, Manchester, England) er en landslagsspiller i fotball for England. Hovedsakelig en ballvinnende defensiv midtbanespiller.

Butt spiller for Newcastle United, men er utleid til Birmingham City i 2005/06 sesongen. Butt ble kjøpt fra Manchester United 28. juli 2004 for 2,5 millioner pund.

Innhold 1 Tiden i Manchester United 2 Overgang 3 Landslaget 4 Meritter som spiller 5 Karriere som spiller

[rediger] Tiden i Manchester United

Butt spilte skolefotball for Oldham Schoolboys og Greater Manchester Schoolboys, før han fikk trainee-kontrakt med Manchester United 08.07.1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23.01.1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot Oldham Athletic (3-0 seier som innbytter for Paul Ince). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for Inter Milan sommeren 1995. Scoret sitt første Premier Leaguemål mot Southampton den 31. desember 1994.

Butt var en del av manager Alex Fergusons berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. David Beckham, Gary Neville, Ryan Giggs, Paul Scholes og Keith Gillespie. Laget vant Youth Cup i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne "The double" i 1996 og "The treble" i 1999. Butt var den andre av Fergusons ungdomslag som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).

Allerede i 1994/95 spilte Butt FA-cupfinale mot Everton, på Wembley, men gikk av banen som tapende finalist.

Etter å ha vunnet "The Double" i 1996, scoret Butt i den påfølgende Charity Shield-kampen mot Newcastle United på Wembley (aug. 1996).

I 1998/99 sesongen fikk 2 røde kort mot henholdsvis Barcelona og Arsenal. Suspensjonene gjorde at han gikk glipp av flere viktige kamper. Midtbaneplassen måtte han dele med både Paul Scholes og Roy Keane, men ettersom begge disse var suspendert til Europacupfinalen mot Bayern München (2-1), fikk Butt spille hele kampen, til strålende kritikker.

[rediger] Overgang

Allerede i januar 2004 var Butt i samtaler med Birmingham manager Steve Bruce, med tanke på overgang. Grunnen var lite spilletid grunnet høy konkurranse om å komme på laget. Han kjempet da mot spillere som Eric Djemba-Djemba, Kleberson og Darren Fletcher. Overgangen falt i grus p.g.a. familiære omstendigheter (Butt og konen fikk sin førstefødte akkurat da). Men under Uniteds sesongoppkjøring påfølgende sommer, da laget var i Chicago, ble Butt dradd til sides og fortalt om at klubben hadde akseptert et bud fra Newcastle United, og deres manager Sir Bobby Robson. Butt fløy hjem til England alene, og signerte 4-årskontrakten. Det sies at Sir Bobby Robson egentlig ikke ønsket å kjøpe Butt, men at dette ble trumfet igjennom av styreformann Freddie Shepherd. Sesongen 2004-05 startet han ved å spille de 6-7 første kampene før han ble plaget med sin hamstringskade. I løpet av disse ukene var han flere ganger banens beste spiller, og så ut til å bli den perfekte erstatter for Gary Speed (som hadde gått til Bolton Wanderers. På grunn av skaden måtte Butt være ute i 9 uker uten å gjøre noenting. Etter dette brukte han resten av sesongen til å bygge seg opp igjen. Han fikk spille semi-finalen i FA-cupen mot Manchester United, som endte i 4-1 tap, og fikk mye kritikk fra egen fans etter dette.

Newcastle United kjøpte den Senegalesiske midtbanespilleren Amady Faye i januar 2005, og i løpet av sommeren 2005 kjøpte de både Scott Parker og Emre, og Butt fikk dermed beskjed av manager Graeme Souness om at han ikke måtte regne med å spille hver uke. Dette var situasjonen han hadde forlatt Manchester United for å unngå, og derfor valgte han å spille for Birmingham City på utlån i stedet.

Butt spilte tilsammen 387 kamper (2 mål) for Manchester United. En ankelskade han fikk på en landslagssamling høsten 2002, sies å ha plaget ham til den grad at det i realiteten førte til hans overgang til Newcastle United.

I Birmingham City fikk han to ukelønner i bot (13.02.2006), etter han forlot garderoben i sinne. Da hadde hans tidligere lagkamerat, men nå manager i klubben (Steve Bruce), vraket ham og satt inn sin egen sønn i spillertroppen (Alex Bruce, som opprinnelig er forsvarspiller). Han fikk £80.000 i bot, noe han godtok og ba offentlig om unnskyldning etterpå. Han fikk rødt kort og 3 kampers karantene allerede etter 6 kamper for klubben. 04.10. 2005 fikk han £8.500 i bot, og én kamps karantene fra FA etter å ha brukt agressivt ordspråk til dommeren (kampen mot Portsmouth måneden før).

[rediger] Landslaget

Har representert England på følgende nivå: Gutt, junior, U-21 og A-landslag. Medlem av England-troppen som kom på 3. plass i juniorverdensmesterskapet i Australia i 1993 (U-18). På A-landslaget debuterte han som innbytter mot Mexico 29.03. 1997. I 2001 kom han på landslaget igjen etter et opphold på 19 måneder. Som følge av Steven Gerrard sin skade i forkant av VM i 2002, fikk Butt midtbanerollen under mesterskapet. I følge landslagssjef Sven Göran Eriksson var Butt Englands viktigste spiller under dette mesterskapet, og styrte tempoet i bl.a. kampene mot Argentina og Danmark. En av tidenes beste spillere, Pelé, gikk faktisk så langt at han kåret Butt til turneringens beste spiller. Dette er ikke Butt enig i selv, og fremhever i stedet Ronaldo og Ronaldinho.

Selv om Butt ikke spilte regelmessig for United i 2003/04, ble han utatt til troppen som skulle spille EM i Portugal. Under forberedelsene til mesterskapet skadet imidlertid Butt seg, og fikk dermed ingen kamper under mesterskapet. Tilsammen fikk han 39 A-landskamper og 4 U-21 landskamper. Hans siste kamp var mot Spania 17. november 2004 (en karriere som varte 7 år og 233 dager). Han startet 27 kamper, ble byttet inn i 12, og ble byttet ut i 11. Flest tilskuere: 81,200 i Roma mot Italia (11.10. 1997).

Han spilte følgende A-landskamper for England:

• 17. Nov 04 v Spania (0-1),
• 13. Oct 04 v Aserbajdsjan (1-0),
• 09. Oct 04 v Wales (2-0),
• 18. Aug 04 v Ukraina (3-0),
• 05. Jun 04 v Island (6-1),
• 01. Jun 04 v Japan (1-1),
• 31. Mar 04 v Sverige (0-1),
• 18. Feb 04 v Portugal (1-1),
• 16. Nov 03 v Danmark (2-3),
• 11. Okt 03 v Tyrkia (0-0),
• 06. Sep 03 v Makedonia (2-1),
• 20. Aug 03 v Kroatia (3-1),
• 02. Apr 03 v Tyrkia (2-0),
• 29. Mar 03 v Liechtenstein (2-0),
• 16. Okt 02 v Makedonia (2-2),
• 12. Okt 02 v Slovakia (2-1),
• 07. Sep 02 v Portugal (1-1),
• 21. Jun 02 v Brasil (1-2),
• 15. Jun 02 v Danmark (3-1),
• 12. Jun 02 v Nigeria (0-0),
• 07. Jun 02 v Argentina (1-0),
• 17. Apr 02 v Paraguay (4-0),
• 27. Mar 02 v Italia (1-2),
• 13. Feb 02 v Nederland (1-1),
• 10. Nov 01 v Sverige (1-1),
• 06. Jun 01 v Hellas (2-0),
• 25. Mai 01 v Mexico (4-0),
• 28. Mar 01 v Albania (3-1),
• 24. Mar 01 v Finland (2-1),
• 28. Feb 01 v Spania (3-0),
• 15. Nov 00 v Italia (0-1),
• 28. Apr 99 v Ungarn (1-1),
• 18. Nov 98 v Tsjekkia (2-0),
• 29. Mai 98 v Belgia (0-0),
• 11. Feb 98 v Chile (0-2),
• 11. Okt 97 v Italia (0-0),
• 10. Sep 97 v Moldova (4-0),
• 24. Mai 97 v Sør-Afrika (2-1),
• 29. Mar 97 v Mexico (2-0),

[rediger] Meritter som spiller

• Vinner av Premier League: 1995/96, 1996/97, 1998/99, 1999/00, 2000/01 og 2002/03
• Vinner av FA-cupen: 1995/96 og 2003/04.
• Vinner av Champions League: 1998/99.
• Vinner av Intercontinental Cup: 1999.
• Vinner av Charity Shield:
• Vinner av Intertoto-Cup: 2006

[rediger] Karriere som spiller

(Sist oppdatert 13. april 2006)

Klubb	Sesong	Plass	Div	FA-cupen	Ligacupen	E-cupen	Ligakamper	Ligamål	E-cup kamper	E-cup Mål
Manchester United	1992-93	1	PL	5. runde	3. runde	1. runde	1	0	0	0
Manchester United	1993-94	1	PL	Vinner	Finale	2. runde	1	0	0	0
Manchester United	1994-95	2	PL	Finale	3. runde	Gruppe	22	1	0	0
Manchester United	1995-96	1	PL	Vinner	2. runde	1. runde	32	2	2	0
Manchester United	1996-97	1	PL	4. runde	4. runde	Semi-fin	26	5	8	0
Manchester United	1997-98	2	PL	5. runde	3. runde	Kvart-fin	33	3	7	0
Manchester United	1998-99	1	PL	Vinner	5. runde	Vinner	31	2	8	0
Manchester United	1999-00	1	PL	-	3. runde	Kvart-fin	32	3	6	0
Manchester United	2000-01	1	PL	4. runde	4. runde	Kvart-fin	28	3	11	1
Manchester United	2001-02	3	PL	4. runde	3. runde	Semi-fin	25	1	9	0
Manchester United	2002-03	1	PL	5. runde	Finale	Kvart-fin	18	0	8	0
Manchester United	2003-04	3	PL	Vinner	4. runde	8. delsfin	21	1	5	1
Newcastle United	2004-05	14	PL	Semi-fin			18	1	7	0
Newcastle United	2005-06	9	PL				0	0	2	0
Birmingham City (lån)	2005-06	18	PL			-	21	2	0	0