Moseloven
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moseloven var ifølge Bibelen den loven som ble gitt til Moses på Sinaifjellet etter at israelittene hadde forlatt Egypt. Moseloven var grunnlaget for israelittenes religiøse liv. Den dag i dag spiller Moseloven en rolle innen Jødedommen som bruker betegnelsen tora på de 5 Mosebøkene.
Den sentrale delen av Moseloven er De ti bud. I alt består loven av 613 bestemmelser og inneholder bestemmelser om ofre og religiøse seremonier, om rituell renhet og spiseforskrifter, og også om overtredelser og straff. En viktig bestemmelse gikk ut på at man skulle holde sabbaten.
Ifølge kristendommen er ikke lenger Moseloven gjeldende, skjønt noen kristne legger vekt på de ti bud. Apostelen Paulus sier i sitt brev til romerne, kapittel 10, vers 4 at loven står i motsetning til nåden og at loven er avskaffet gjennom Kristus. Kristne følger derfor ikke påbud om omskjærelse og sabbat. Ifølge jødedommen har fortsatt loven betydning.
