Mononukleose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mononukleose, også kalt infeksiøs mononukleose (Latin: mononucleosis infectiosa), kjertelfeber, monocyttangina eller kyssesyke er en akutt virusinfeksjon forårsaket av Epstein-Barr virus.

[rediger] Historie

Sykdommens første referanse finner vi helt tilbake i 1889, mens smittestoffet først ble påvist for 25 år siden.

Sykdommen er en infeksjonssykdom som forårsakes av Epstein Barr viruset (EBV). Sykdommen kan være vanskelig å påvise, men med blodprøver kan det sees øket antall monocytter som er en type hvite blodlegemer, og det kan taes antistoffanalyser. Ofte forløper sykdommen med symptomer som ved forkjølelse eller lett influensa. Barn og ungdom i alderen 12-26 år kan være mer utsatt for kraftigere symptomer, som hovne mandler, hovne lymfeknuter og forstørret milt. Kun sjeldent forekommer det respirasjonsvansker i forbindelse med hovne mandler. Dersom milt/lever er så mye forstørret at det kan være mulighet for milt- eller leverruptur bør pasienten innlegges. Andre vanlige symptomer er trøtthet, slapphet og feber.

Inkubasjonstiden er 30-50 dager og man er smittebærer i ca. 18 måneder etter overstått sykdom. Viruset ligger i spyttet og det er dråpesmitte, det vil si at viruset smitter ved slim og spyttkontakt fra en smittebærer. Som oftest er det kyssing, lån av andres flasker og hosting som er årsakene til smitten. Det er vanligst å videreføre smitte før og etter sykdomsutbruddet fordi man ikke vet at man er smittebærer.

[rediger] Diagnostikk

Kyssesyke påvirker leveren og fører til leverbetennelse i 90 % av tilfellene. Leverbetennelsen er mild, og leveren blir helt fin igjen. Også milten påvirkes av kyssesyke, den blir større og mer skjør enn vanlig. Ved trykk eller slag mot magen er det fare for at leveren eller milten kan sprekke.

[rediger] Sykdomstegn

I begynnelsen er pasienten noe slappere og trettere enn vanlig, og kanskje ha hodepine og litt feber. I løpet av en uke får noen sår hals, svelgevansker og dårlig ånde. Mandlene hovner opp og får et gråhvitt belegg. Noen få av pasientene kan få store smerter i mage og rundt milten. De fleste får store lymfekjertler forskjellige steder på kroppen (oftest på halsen, i armhulene eller i lyskene). Legen som undersøker deg kan eventuelt kjenne at leveren og milten er opphovnet.

[rediger] Hvor syk?

Noen blir veldig syke, andre bare litt. Symptomene går i de fleste tilfellene over i løpet av 1 til 4 uker. Enkelte er trette og slappe lenge etter dette (opptil 2–3 måneder). Små barn kan ha kyssesyke uten å få symptomer. Jo eldre du er når du får kyssesyke, jo hardere er ofte sykdommen.

[rediger] Å stille diagnosen

En blodprøve kan vise om det foreligger kyssesyke. Det finnes enkelte spesielle laboratorietester (Monospot) som kan gi sikker informasjon om det foreligger mononukleose. På blodutstryk kan det sees at en type hvite blodlegemer, monocytter, foreligger i betydelig øket antall. Lever-transaminaser, som er ensymer som lekker ut i blodet fra syke leverceller, kan sees i noe økede mengder i blodprøvene.

Pasienter som har økede leververdier og driver idrett eller hard trening, bør unngå fysisk trening til blodprøvene er normale.

[rediger] Behandling

Ettersom mononukleose skyldes et virus, finnes ingen legemidler som kan helbrede kyssesyke. Det antaes at fysisk aktivitet kan forlenge rekonvalesentperioden. Pga svekket leverfunksjon bør man også avstå fra alkohol og ikke bruke paracetamol til leverprøvene er blitt normale.

[rediger] Ettersykdommer

Hos noen pasienter med myalgisk encefalopati / kronisk tretthetssyndrom, kan det sees økede antistoffer mot Epstein Barr virus. Det har vært antatt at viruset har utløst den sykdommen, men nyere undersøkelser gjør dette mindre sannsynlig.

10-20% opplever trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. De fleste er friske nok til å starte på skole eller arbeid i løpet av 1-4 uker.^[1]

[rediger] Referanser

1. ^ Mononukleose. Pasienthåndboka.no. Besøkt 19. august 2007.