Modulasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modulasjon er en teknikk som brukes til å kode informasjon på en bærebølge, typisk et sinusformet bølgesignal.
[rediger] Modulasjonstyper
Modulasjonen kan foregå på forskjellige måter:
- Amplitudemodulasjon (AM) – bærebølgens amplitude varierer i takt med informasjonssignalets amplitude.
En variant av AM er enkelt sidebåndsmodulasjon, USB, upper sideband, eller LSB, lower sideband. Da dempes bærebølgen og enten det øvre eller nedre sidebåndet.
- Frekvensmodulasjon (FM) – bærebølgens frekvens varierer i takt med informasjonssignalets amplitude.
- Fasemodulasjon (PM) – bærebølgen faseforskyves i takt med informasjonssignalets amplitude.
- Puls-bredde modulasjon (PWM)– spenningen eller bærebølgen slås av og på i takt med informasjonssignalet. Anvendes både til informsjonsoverføring f.eks. til styring av radiokontrollerte modeller (RC-modeller) og til effektregulering og motorstyring i elektriske anlegg.
Dersom et radiosignal blir modulert med et for kraftig signal, blir overmodulert, vil det oppstå forvrengning av signalet med betydelig tap av lydkvalitet.
I harmonilære brukes ordet modulasjon om å flytte et tema fra en toneart til en annen, gjerne gjentatte ganger.