Mitose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mitose er en celledeling som fører til to identiske celler, lik den cellen som delte seg, og med like mange kromosomer. Dette i motsetning til meiose, hvor antallet kromosoner halveres.
Mitose kalles også vekstdeling, og skjer når en flercellet organisme vokser eller erstatter tapt eller ødelagt vev.
Når selve mitosen begynner, har allerede kromosomene i cellen kopiert seg (det skjer som et ledd i cellesyklusen). Når delingen skal starte, krøller kromosomene seg opp, fortykkes, og blir 10 000 ganger kortere. Det gjør dem synlige i et vanlig lysmikroskop. De doble kromosomene stiller seg opp i cellens midtplan, organisert av proteintråder som trekker dem på plass. Deretter splittes kromosomene til hver sin ende av cellen, og cellen deles. Det øvrige celleinnholdet blir omtrent likt fordelt mellom de to nye cellene (dette skjer på en litt forskjellig måte i dyre- og planteceller).
Resultatet av en mitose er to datterceller med nøyaktig de samme kromosomene og genene som morcellen, forutsatt at det ikke har foregått en mutasjon under delingen.
Mitose er selv en fase i cellesyklusen, og kan igjen deles inn i underfaser. Det er vanlig å skille mellom fem hovedgrupper:
- Profase
- Prometafase
- Metafase
- Anafase
- Telofase
Etter telofasen kommer cytokinesen, der cellene fysisk separeres.
