Mikroøkonomi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikroøkonomi er studiet av enkeltindividers eller enkeltbedrifters økonomiske beslutninger. Det tradisjonelle utgangspunktet i mikroøkonomisk teori er konsumentteorien. Konsumentteorien tar utgangspunkt i noen få fundamentale forutsetninger. To av de viktigste er at konsumenten er rasjonell, og at konsumenten har noen målsetninger han vil oppnå, som for eksempel høyest mulig inntekt.
På bakgrunn av disse forutsetningene kan mikroøkonomer konstruere en såkalt nyttefunksjon for hver enkelt konsument. Men konsumenten har ikke ubegrenset med midler. Han er underlagt en budsjettbegrensning. Konsumentens problem blir derfor å maksimere nyttefunksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Konsumentteorien predikerer konsumentens valg i ulike hypotetiske situasjoner. Sentrale spørsmålsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han bruker, eller på lønnsnivået.
Den andre fundamentale delen av mikroøkonomien er produksjonsteorien. Her studerer man bedrifters økonomiske tilpasning. Man forutsetter at bedriftens teknologi kan representeres av en produktfunksjon. Bedriften problem blir da å maksimere produksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Man kommer da fram til at det er en faktorkombinasjon som er den beste for bedriften. Man sier da at bedriften tilpasser seg substitumalt. Langs substitumalen er det en entydig sammenheng mellom produksjonsmengde og kostnader. Bedriftens tilbudsfunksjon blir dermed identisk med den substitumale kostnadsfunksjonen.
En tredje viktig del av mikroøkonomien er markedsteorien, likevektsteorien eller pristeori. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i markedet og man studerer prisdannelsen. Man studerer også konsekvensene av ulikhet i strategisk type blant bedriftene. Altså om bedriften er en monopolbedrift eller frikonkurransebedrift eller en bedrift som ligger et eller annet sted imellom disse ytterformene.
[rediger] Se også
