Mikkjel Fønhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Valdres, død 28. oktober 1973) var en norsk journalist, skribent og forfatter. Med unntak av to korte opphold i hovedstaden, først som student og senere som journalist i Norske Intelligenz-Seddeler, bodde han hele livet i Sør-Aurdal. Han foretok flere reiser, blant annet til Afrika, Nord-Amerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard, da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger. Svært mye av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.

Fønhus debuterte med Skoggangsmann i 1917, og slo igjennom med sin andrebok Der villmarka suser i 1919. Denne boken kretser hovedsakelig rundt historien om slagbjørnen Rugg, men avsluttes med novellen «En villmarkssønn» som står i et kontrapunkt til hovedfortellingen. Dette grepet skulle bli et av Fønhus' kjennetegn, og er en indikator på at hans bøker heller bør klassifiseres som historier og ikke romaner. I løpet av 20-tallet etablerte Fønhus seg ytterligere som en av våre mest folkekjære forfattere, med store opplag av bøker som Det skriker fra Kverrvilljuvet, Trollelgen, som stadig er hans mest elskede bok, Under polarlyset, Raudalsdansen og Reinsbukken på Jotunfjell. Det er her snakk om en særdeles produktiv forfatter, og hans totale bibliografi teller opp imot seksti bøker, flere av dem utgitt posthumt.

Fønhus' skrivestil karakteriseres som malerisk, effektiv og med særegne poetiske innslag. Mest kjent var Fønhus for sine dyrefortellinger, og han ble ansett for å ha en usedvanlig evne til å beskrive og leve seg inn i dyrs liv og adferd, samtidig som han oftest beskrev dyrene når deres skjebne på en eller annen måte kom i kontakt med mennesker, ikke sjelden jegere. Forfatteren brukte Vassfaret som ramme rundt mange av sine romaner. Han gikk systematisk til verks og skildret imponerende mange dyr: en haukefamilie i Det skriker fra Kverrvilljuvet, elgen i Trollelgen, og boktitler som Løvene i Kilimatui, Varg, Beveren bygger ved Svarttjenn, Tredalsmåren, Leoparden, Villgås flyr mot nord og Jerv eksemplifiserer noen av hans utallige dyreskildringer. I den posthumt utgitte Pisil skildrer Fønhus livet til en huskatt som etter diverse forviklinger forviller seg ut i skogen og kommer i kontakt med sine villdyrsinnstinkter.

Hans språk er hverken nynorsk eller riksmål, og kan ha innslag av valdresmål. Kritikerne pleide å hevde at han ikke skrev like godt om mennesker som om dyr. Slike karakteristikker er imidlertid blitt utfordret av fønhusbeundrere som Johan Borgen, som trekker frem skildringen av jegeren Gaupa i Trollelgen, eller skikkelsene i folkelivsromanen Rauldalsdansen som moteksempler. Fortellingene til Fønhus har også referanser til folkelivshistorier, og blant hans mange kvaliteter som forfatter er hans evne til å videreutvikle den muntlige fortellertradisjonen.

Torbjørn Børte utga i 1972 intervjuboken «Mikkjel Fønhus - fra Nissebakken til Thika River». Rolf Brandrud utga i 1993 «Drømmejegeren - en biografi om Mikkjel Fønhus». Rolf Brandrud og Ulf Myhrvold utga i 1994 «Trollelgens rike - streif i Mikkjel Fønhus' landskaper».

Fønhus' bøker er oversatt til svensk, fransk, dansk, finsk, tysk, engelsk, nederlandsk, tsjekkisk og polsk.

[rediger] Bibliografi

Skoggangsmand, 1917
Der villmarka suser, 1919
Det skriker fra Kverrvilljuvet, 1920
Troll-elgen, 1921
Fangstmændene, 1921
Under polarlyset, 1922
Raudalsdansen, 1924
Formaal Ægteskab, 1924 (skuespill)
Reinsbukken på Jotunfjell, 1926
Domedag i Skreppebrøtin, 1927 (skuespill)
Vandringen mot nord, 1927
Skogenes eventyrer, 1929
Fjellkongen, 1930
Løvene i Kilimatui, 1931
Varg, 1933
Ontarioskogen : skildringer fra nordmenns skogsarbeiderliv i Canada, 1934
Skiløperen, 1936
Beveren bygger ved Svartkjenn, 1937
Veien over fjellet, 1937
Elge-Knut, 1942
Køia i Tusterdalen, 1945
Kampen mot villmarka, 1946
Menn under nordlyset, 1948
Tredalsmåren, 1950
Mannen med ormeøynene, 1951
Tømmerfløterne, 1952
Mannen og hunden på den store vidda, 1955
Leoparden, 1956
Snøen fyker over Nøsfjell, 1957
Jerv, 1959
I hine hårde dage, 1960
Av ulveslekt, 1961
Gullgraverne på Finnmarksvidda, 1962
Eventyreren fra Skredalselvi, 1963
Urskogene, 1964
Fortellingen om slagbjønnen Rugg, 1965
Det raser i Haukefjellet, 1965
Gaupe : fortelling om den store skogskatten, 1966
Gjemt i villskogen, 1967
Villgås flyr mot nord, 1968
Skogsfolket i Bjønnemarka, 1969
Det hendte i Virdalsfjellet, 1970
Hubroen roper, 1971
Villmarksoteren, 1972
Under Skagsnuten, 1973
I susen av Storelva, 1974
Halling-svarten, 1975
Storskogen faller ; Ulveul ved Valesjå ; Hard fjellferd, 1978
Pisil ; Tikkéten ; I midnattsol og mørketid, 1978
Det burer morskt i fjelldalen ; Vidt omkring ; Helleristninger ved fossen, 1978
Fjellkaren på Grefstadlegeret ; Under nordlys og tropesol ; Hoggorm, 1978
En slagbjørn ; Fuglefangeren, 1978
Villmannshytta ved Glesa elv ; Storvargen, 1978
Stortiuren Redalsrusken ; Mannen som fant Storfjella ; Bjødnakubben, 1978
Skogsgarden oppmed Espa elv ; Fasleføss ; Det ropte fra Kambatjernet, 1978
Ørnefjell ; En skiferd ; Fjellfolk, 1978
Mannslagerhola ; Fra skogsdjup til isbre, 1978
Røyskatt ; Lodden gjest fra skogene ; Ved bjønneåta ; Fjellet drar, 1978
Underlig hare i Kinnrudskogen ; Fra skogsåser til fjellvidde ; Uvær over Illbreen, 1978
Gråbeinstad, 1993