ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Mauretania - Wikipedia

Mauretania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mauretania Cæsariensis
Mauretania Cæsariensis
Mauretania Tingitana
Mauretania Tingitana

Mauretania var i antikken opprinnelig et uavhengig berbersk kongedømmet på Middelhavets sørlige kyst i nordlige Afrika i et område som i dag tilsvarer vestlige Algerie og nordlige Marokko. Navnet kommer fra romernes benevnelse på berberne, Mauri, som senere ga opphav til navnet på maurerne. Kongedømmet lå altså ikke på det samme området som dagens Mauritania ligger, på kysten mot Atlanterhavet, sør for Vest-Sahara.

Den romerske keiser Macrinus kom fra Mauretania

[rediger] Romerske Mauretania

Med Romerrikets fremvekst ble Mauretania en romersk kongedømme underlagt Roma. Romerne plasserte Juba II av Numidia som vassalkonge. Da Juba døde i år 23 e.Kr. ble han etterfulgt av sin sønn Ptolemæus av Mauretania som konge. Ptolemæus var blitt utdannet i Roma og blitt romanisert. Keiser Caligula fikk Ptolemæus drept i år 40 og Claudius annekterte Mauretania og underla det Romerriket direkte som en romersk provins i 44 med en kongelig (ikke senator) guvernør.

Ved at mauriene ikke ble fratatt deres kongelinje kan synes å ha bidratt til å bevare lojalitet og orden: «Mauriene åpenbart dyrket deres konger, og skjulte ikke deres navn», observerte kirkefaderen Cyprianus i 247, utvilsomt siterte han en geografer enn refererte til en personlig observasjon, i hans korte euhemeristiske øvelse.

I det første århundret e.Kr. delte keiser Claudius den romerske provinsen i Mauretania Cæsariensis og Mauretania Tingitana langs en skillelinje med elven Mulucha (Muluya), omtrent 60 km vest for dagens Oran:

  • Mauretania Tingitana, navngitt er dets hovedstad Tingis (i dag Tanger); det samsvarer med det spanske plaza de soberanía («suveren enklave») og nordlige Marokko.
  • Mauretania Cæsariensis, består av vestlige og midterste Algerie helt til Kabylia.

Mauretania frambrakte én keiser til Romerriket, equestrianeren Macrinus som tok makten etter at Caracalla ble myrdet i 217, men ble selv beseiret og henrettet av Heliogabalus året etter.

Ved keiser Diokletians tetrakitiske reformer i 293 ble landet ytterligere oppdelt i tre provinser da den minste og mest østlige regionen Sitifensis ble delt fra Mauretania Cæsariensis.

Det romerske dokumentet Notitia Dignitatum (ca 400) nevner de tre provinsene fortsatt, to var underlagt den afrikanske diocesen og et under den hispanske diocesen.

[rediger] Kilder og litteratur

(ikke fullstendig)


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -