Mata Hari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mata Hari (født 7. august 1876 i Leeuwarden, Nederland som Margaretha Geertruida Zelle, død 15. oktober 1917 Vincennes, Frankrike) var kunstnernavnet til en nederlandsk danser og påstått spion. Hun hevdet hun var en javanesisk prinsesse. I 1914 bodde hun i Frankrike der hun var venn med politikere og offiserer fra begge sider i krigen, før hun i 13. februar 1917 ble arrestert og 15. oktober ble henrettet ved skyting i Vincennes. Det har senere blitt diskutert om hun virkelig var spion eller ikke, og det er også blitt påstått at hun var kontraspion.

Hun var datter av hattemaker Adam og Antje Zelle. Margaretha giftet seg i 1895 med kapten Campbell MacLeod, en nederlender med skotske aner, som hun så fikk to barn med. Paret flyttet i 1897 til Java, der hun ble til 1902. Under vielsen døde gutten til paret. En versjon av historien om dette sier at han døde av syflis, en annen at han ble forgiftet av en av parets tjenere. Etter en tid skilte paret seg og Margaretha flyttet tilbake til Europa og bosatte seg i Paris.

I Paris tok Margaretha artistnavnet Mata Hari, «sol» eller mer nøyaktig «dagens øye» på indonesisk, og startet å opptre med eksotisk dans og være aktmodell på fotografiske kort.

Hun er mest kjent på grunn av at hun skal ha drevet spionasje for Tyskland. Hun skal ha blitt kontaktet av tyskere i mai 1916. Så ble hun i august 1916 kontaktet av den franske kontraspionasjen og overtalt til å jobbe for Frankrike. Hva som er riktig er noe uvisst, men noen av kildene hevder at spionasjen for en stor del bestod av misforståelser og overdrivelser. Hun gikk med på å bli tysk spion mot forskuddsbetaling, men utførte aldri noen faktisk spionasje. For den franske kontraspionasjen ble det heller ikke utført noen spionasje som medførte faktisk brukbare resultater. Likevel ble hun stilt for retten i Frankrike under den første verdenskrig, og ble dømt til døden ved skyting den 15 oktober 1917.

En av historiene som går om henrettelsen er at hun sendte et slengkyss til soldatene som var utkommandert. Hvis så skjedde så var det nok snarere til hennes forsvarsadvokat Clunet som hun hadde hatt et forhold til. En annen historie er at hun ikke ville ha noe bind for øynene da det skulle ha vært forsøk på å bytte ut patronene med løsskudd. Dette er et tema i intrigen fra operaen Tosca.

Mata Haris fantastiske liv har blitt filmatisert flere gangerm blant annet i 1931 med Greta Garbo og i 1985 med Sylvia Kristel.