Marjorie Bruce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Margaret de Bruce eller Marjorie Bruce (født desember 1296, død 2. mars 1316) var den eneste datteren av kong Robert I av Skottland med hans første kone Isabella av Mar. Marjories besteforeldre var Robert de Brus, 6. lord av Annandale og Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick.

I 1302 giftet hennes far seg på nytt med Elizabeth de Burgh. De ble kronet kong og dronning av Skottland ved Scone den 27. mars 1306. Kroningen skjedde under Den skotske uavhengighetskrig i opposisjon til kong Edvard I av England.

[rediger] I fangeskap

Marjorie ble tatt til fange sammen med sin stemor og andre kvinner fra Huset Bruce på slutten av juni 1306. Marjorie ble holdt fengslet i en hule i omtrent et år. Etterpå holdt den nye kongen, Edvard II av England, henne som fange i et nonnekloster i nesten åtte år. Hun ble endelig satt fri ca 1314. Frigjøringen skjedde enten rett før eller rett etter slaget ved Bannockburn (23. juni-24. juni 1314).

[rediger] Gift

Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland, utmerket seg spesielt i slaget og ble belønnet med hånden til den halvvoksne prinsessen av Skottland. Hennes medgift inkluderte baroniet i Bathgate i West Lothian, Skottland.

[rediger] Død

To år senere var Marjorie ute og red på hest i nærheten av Paisley, Renfrewshire, mens hun var gravid. Hesten ble plutselig skremt og slengte henne mot bakken. Hun fikk brå fødsel og født sin første og eneste sønn Robert som forløst med keisersnitt. Det sies at hennes siste ord var: «He's a laddie; I ken he's a laddie; he will be King» (Han er en gutt, jeg kjenner han er en gutt, han vil bli konge). Hun overlevde fødselen med noen få timer. Hennes sønn skulle komme til å etterfølge sin barnløse onkel David II av Skottland i 1371. Robert ble den senere kong Robert II av Skottland.

Marjorie Bruce etterkommere inkluderer Huset Stuart og deres etterkommere som ble monarker av Det forente kongerike Storbritannia, dvs. Skottland og England.