Maria Budskapsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maleri av El Greco (1575) som skildrer Maria Budskapsdag

Maria Budskapsdag, også kjent som Marimesse, Maria Bebudelse og Herrens Bebudelse, latin: Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer hendelsen som er omtalt i Lukas-evangeliet 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før jul og således markerer Jesu unnfangelse, jevnfør det gamle navnet Conceptio Christi. Dagen ble feiret som nyttårsdag i deler av Europa fram til 1582, men nyttår ble flyttet til 1. januar i forbindelse med overgangen til den gregorianske kalenderen. I Storbritannia (utenom Skottland, som innførte 1. januar som nyttårsdag i 1600) og koloniene, deriblant det senere USA, ble offisielle dokumenter datert med årsskifte 25. mars helt fram til 1752.

[rediger] Bevegelig helligdag

Ettersom den 25. mars ofte faller i påskeuken, har man laget regler for å flytte Maria Budskapsdag til en passende dato da den kunne markeres på behørig vis. I Christian den Femtes Norske lov av 1687 fastslås det at «Mariæ Bebudelsis Dag […] skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter».^[1] Det betyr at dersom lørdag før palmesøndag falt på den 25. mars eller tidligere, skulle Maria Budskapsdag feires denne dagen. Etter Struensees helligdagsreform av 1770 ble Maria Budskapsdag lagt permanent til 5. søndag i fasten. I 1977 ble den i Den norske kirke lagt til søndagen nærmest 25. mars.^[2]

Den katolske kirke feirer fortsatt dagen den 25. mars, med følgende unntak: «Hvis dagen faller i Den stille uke eller Påskeuken, feires den mandag etter Hvitesøndag, 2. søndag etter påske. Faller den sammen med en fastesøndag, feires den mandagen etter.»^[3]

Den gresk-ortodokse kirke feirer alltid dagen den 25. mars.