Magnus Minnisköld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnus Minnisköld (eller Minnesköld) var lagmann og far til Birger jarl.
Magnus Minnisköld er nevnt i to ulike kilder fra samme tid som bror til jarlen (det vil si Birger Brosa) samt av kong Magnus Birgersson som i et brev i 1280 kaller ham farfar. Han blir beskrevet som far til Eskil Magnusson i Vestergøtlands lagmannslengd og Hakonarsagaen. Sistenevnte utpeker ham også som far til Birger Jarl.
Magnus Minnisköld var bosatt på slektens gods Bjälbo, i nåværende Mjölby kommune, Östergötlands län. Han var sønn til Bengt Snivil. Noen kilder oppgir at han døde 31. januar 1208 i slaget ved Lena, andra sier at han døde i slaget ved Gestilren 17. juli 1210.
Han giftet seg to ganger og fikk til sammen fem barn. Med sin første kone, som er ukjent, fikk han en datter (muligens ved navn Hafrid Magnusdotter), gift med Sigtrygg Bengtsson (Boberg), Eskil Magnusson, lagmann i Västergötland og Karl Magnusson (Folkungaätten), biskop i Linköping, drept 8. august 1220 i Estland. I sitt andre ekteskap, med Ingrid Ylva, fikk han Bengt Magnusson (Folkungætten), som ble biskop i Linköping og døde i 1237 og Birger jarl.
[rediger] Fiksjon
Magnus Minnesköld er med i Jan Guillous bøker om Arn Magnusson som Magnus Månesköld (på norsk Magnus Måneskjöld). Magnus Måneskjöld er sønn av (fiktive) Arn Magnusson og (fiktive) Cecilia Algotsdotter (hovedpersonene) . I boken oppdras han av Birger Brosa, ettersom hans mor er plassert i kloster og faren kjemper i Det hellige land. I boken blir han drept i slaget mot danskene i år 1210.
