Logopedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Logopedi er organisert trening for å overvinne fysiske eller kognitive skader eller defekter som forårsaker vanskelighet med å kommunisere og/eller svelge.

Alt etter hvilke vanskeligheter pasienten har, består behandlingen vanligvis av fysiske styrketreningsøvelser, instruert eller repetetiv øvelse og drilling, og bruk av audiovisuelle hjelpemidler og strategier for å bedre den funksjonelle kommunikasjonen. Logopedi kan også omfatte tegnspråk og bruk av billedsymboler.

Innhold 1 Det logopediske arbeidsfeltet 2 Målgrupper 3 Logopediske klinikker 4 Ekstern lenke

[rediger] Det logopediske arbeidsfeltet

Den overordnede målsetting innenfor logopedi er å bedre tale og kommunikasjonsevne i vid forstand, samt å bedre spisefunksjonen hos personer med behov for den type rehabilitering eller habilitering.

Fagfeltet er spesielt orientert mot

• Muskelfunksjoner i:
  • ansikt, skulder og nakke (orophacial funksjon, mm.).
  • taleorgan (leppe, tunge, gane).
  • svelg (halsrom, epiglottis, spiserør, mm. ).
  • strupehodet (interne og eksterne muskler).
  • lunger (åndedrettsmuskler).

• Bølgefunksjoner i strupens hinner, ligament og vevsmasse:
  • Cornus elasticus.
  • Reinckes sjikt.
  • Ligamentum vocale.

• Kognitive funksjoner
  • hjernen og lillehjernen (særlig språkkognisjon og kommunikasjonsevne, men også i noen grad oppmerksomhetsfunksjoner generelt og neglekt spesielt).
  • hørselssystemet (eks. nyetablering av akustisk erfaring ved cochlea implantat).
  • det visuelle systemet (særlig dysleksi).
  • ideopatiske (autisme).

Målsettingen ved muskulære dysfunksjoner i ansikt, skuldrer, nakke og lunger vil være den samme som ved fysioterapi, men arbeidsmetodene er noe forskjellige.

[rediger] Målgrupper

Forskjellige medisinske diagnoser vil kreve logopedisk behandling for å rehabilitere kompromittert prosesseringskapasitet. De mest vanlige er følgende:

• Slagpasienter, trafikkskadde og postoperative hjernecancerpasienter (cancer cerebri) med tilleggsdiagnoser av typen:
  • afasi (kompromittert mentalt leksikon).
  • taleapraksi (reléfeil ved skift mellom artikulatoriske komponenter).
  • dysartri (oftest svekket, men noen ganger overaktivert eller ukontrollert artikulasjonsmuskulatur).
  • svelgvansker.
• Degenerative hjernesykdommer
  • Parkinsons sykdom.
    • dysartri (nedsatt artikulasjonsaktivering og åndedrettsfunksjon).
  • Personer med spinocerebellar degenerasjon.
    • dysartri.
  • Personer med Amyotrofisk lateral sklerose (ALS).
    • dysartri.
  • Personer med Alzheimers D.
    • amnesi, oppmerksomhetsproblemer.
  • Personer med Multippel sklerose (MS)
    • dysartri.
    • ataxi.
• Personer med rytmeforstyrrelser i talen:
  • stamming.
  • løpsk tale.
• Personer med stemmevansker:
  • organiske forandringer i strupen (strupeløse, sangerknuter, polypper, recurrens parese etc.)
  • funksjonelle muskulære dysfunksjoner i stemmeapparatet (redusert muskulær kapasitet, feilbruk etc..).
  • psykogen stemmesvikt.
• Personer med lese og skrivevansker.
  • nedsatt visuell prosesseringskapasitet i magnocellulære visuelle nevebaner.
  • nedsatt auditiv prosesseringskapasitet i magnocellulære akustiske nervebaner.
  • andre årsaker til dysleksi.
• Personer med autisme.
  • autisme.
• Barn med forsinket språkutvikling.
  • generelt forsinket språkutvikling.
  • artikulasjonsvansker; fonetisk realisering.
  • språklydvansker; fonologiske vansker.
• Personer med leppe, kjeve, ganespalte.
  • artikulasjonsvansker (fonetisk realisering).

[rediger] Logopediske klinikker

Brukerne blir normalt henvist til logopedisk behandling fra en spesialistlege, eller fra en brukers fastlege (ved langvarig behandling). I Norge tilbys logopedisk behandling ved ulike institusjoner:

• statlige kompetansesentra; Statped.
• kommunale voksenopplæringstilbud og logopediske/spesialpedagogiske tiltak for barn i skolealder.
• private logopediske klinikker (i samarbeid med NAV).

Logopedisk grunnutdanning i Norge vurderes av UiB og UiO til å ligge på bachelorgradnivå eller lignende, og 80% av norske logopeder står i dag på dette utdanningsnivå.

Både UiO og UiB tilbyr mastergrad i logopedi. Ca. 20% av logopedene tar denne fordypningen.

Statped og noen private klinikker stiller krav om at ansatte skal ha minimum mastergrad.

[rediger] Ekstern lenke

Statped.

Kunnskapsdepartementet om logopedutdanningen.