Taleapraksi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taleapraksi er en spesifikk vanske med å utføre artikulasjonsbevegelser og artikulasjonsoverganger fra et artikulem til et annet i tråd med planlagt tale.
Taleapraksi er ingen språkvanske men derimot en artikulasjonsvanske på lik linje med dysartri. Taleapraksi skiller seg imidlertid fra dysartri ved at alle artikulem kan uttales ved taleapraksi, noe som ikke er tilfelle ved dysartri. Hovedproblemet ved taleapraksi er at når et artikulem bestilles, for eksempel [l], kan personen ikke kontrollere om resultatet blir [l] eller [n]. Problemet kan minne litt om den tekniske svikten som oppstår når et relé i en bil begynner å fuske.
Taleapraksi ledsages nesten alltid av oral apraksi (munn apraksi), et problem som vedrører planlagte munnbevegelser ved for eksempel spising, plystring, mimikk osv.
Svært ofte ledsages taleapraksi også av andre former for apraksi som idéativ apraksi, idémotorisk apraksi og motorisk apraksi.
Taleapraksi oppstår ofte etter hjerneslag, ikke sjelden sammen med afasi.