Libertarianisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Libertarianisme er en retning innenfor liberalistisk ideologi.
Ifølge libertarianismen bør individer være frie til å gjøre som de ønsker med seg selv og sin eiendom, så lenge det ikke går ut over andres rett til det samme. Det grunnleggende prinsippet i ideologien kalles ikke-aggresjons-prinsippet, som innebærer at det i enhver situasjon er galt å bruke vold i initiell form. Bruk av vold ansees kun som legitimt i gjengjeldende form. I et libertariansk samfunn vil alt menneskelig samkvem ideelt sett være frivillig. På samme måte kan en si at 'aggresjon' vil si enhver form for tvang, ikke bare vold. Derfor går libertarianisme sterkt imot skattelegging og sosiale lovgivninger som forbud mot cannabis, homofilt ekteskap og alkoholforbruk. Libertarianismen mener at lovbrudd som ikke påvirker andre personer ikke er lovbrudd.
Libertarianisme var i det nittende århundre et uttrykk forbundet med anarkisme. Libertarianere på den tid var kalt liberalere. Etter hvert som venstrepolitikere tok navnet 'liberal' for å beskrive sin egen ideologi, foreslo Dean Russell i 1955 å benytte et annet navn på klassiske liberale for å unngå misforståelser:
- Mange av oss kaller oss selv for 'liberalere', og det er sant at ordet 'liberal' en gang beskrev personer som respekterte individet og fryktet bruken av massesuggesjon. Men de venstrevridde har nå fordervet det en gang stolte uttrykket til å identifisere dem og deres program om mer statseiendom og mer kontroll over personer. Som et resultat av dette må vi som tror på frihet forklare at når vi kaller oss selv for liberalere, mener vi liberaler på den ufordervede, klassiske måten. På det beste er dette klossete og gjenstand for misforståelse. Her er et forslag: La oss som elsker frihet varemerke og reservere for vår egen bruk det gode og ærverdige ordet 'libertarianer'. [1]
I dag er libertarianisme ansett som et mer snevert begrep enn klassisk liberalisme, ved at ikkeaggresjonsprinsippet er den viktigste delen av libertarianisme. Klassiske liberalere som John Stuart Mill fulgte ikke dette prinsippet.
[rediger] Se også
[rediger] Notater
