Landskapsvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landskapsvåpen er et våpenskjold (våpenmerke) for et område som er mindre enn en stat. Mer vanlig enn den svenske betegnelsen «landskapsvåpen», er uttrykk som kommunevåpen, regionsvåpen, delstatsvåpen, provinsvåpen, byvåpen og fylkesvåpen (amtsvåpen, lensvåpen o.l.).
Uttrykket «landskapsvåpen» har sin opprinnelse i Sverige. Der er dette bare betegnelsen på våpen for den gamle inndelingen i landskap som ikke lenger er administrative enheter. Landskapenes våpen inngår idag helt eller delvis i svenske lensvåpen.
Innhold |
[rediger] Våpen for kommuner og andre områder
Med «landskapsvåpen» kan for Norges del menes f.eks. fylkes- og kommunevåpen; hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen som kan sies å symbolisere området. Men disse våpnene kan bare brukes som offentlige våpen og kjennetegn av fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet i straffeloven § 328 nr.4. Andre land kan ha andre lover eller beskytte slike våpen på annen måte.
Bruken av «landskapsvåpen» i andre land avhenger av måten det aktuelle landet er inndelt på. Mens det i Norge er fylker og kommuner, kan man ha regioner, provinser og stater i andre land. Felles for de aller fleste land er imidlertid bruken av et riksvåpen som symboliserer landet i sin helhet og brukes av statlige myndigheter.
[rediger] Fastsetting av våpen
I Norge er kommunevåpnene fra nyere tid ofte resultater av lokale idékonkurranser, debatter og vedtak i kommunestyrer og fylkesting, foreleggelse for Riksarkivet som sakkyndig for kommunaldepartementet, samt fastsetting av regjeringen i kongelig resolusjon. Slik fastsetting er frivillig for fylkeskommune/kommune og noen våpen er uten slik fastsetting, for eksempel Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker kommune, Sel kommune og andre.
[rediger] Våpnenes bildemotiver
Nye landskapsvåpen blir gjerne konstruert slik at de skal symbolisere «landskapet» gjennom figurer og farger hentet fra områdets historie, særlige minnesmerker, geografiske forhold, næringsveier eller annet. I flere europeiske land er landskapsvåpnene gamle og har sin opprinnelse i føydale forhold slik at våpnene er helt eller delvis overtatt fra overherrers person- eller slektsvåpen. I Norge er de langt fleste kommunevåpnene fra siste del av 1900-tallet. Bare ganske få av disse våpnene har elementer fra slektsvåpen, for eksempel Troms fylkesvåpen med griffen fra Bjarkøyættens våpen.
Nye norske kommunevåpen er gjerne svært enkle med usammensatte skjold og en figur som eventuelt er gjentatt. Noen land er på linje med dette, så som Finland. Andre land har mer kompliserte skjoldmerker med flere felter og mange farger og figurer. Slike kompliserte våpen er mindre egnet på veiskilt ved kommunegrenser, avisannonser o.l., slik at mange kommuner har forenklede logoer som kjenntegn til daglig bruk.
Nyere norske kommunevåpen har verken kroner eller hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, i motsetning til mange eldre landskapsvåpen i andre land. De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt murkrone på øvre skjoldkant. Dette er en kronring av mur med murtinder som stikker opp. Murkroner ble brukt på landskapsvåpen i den spesielle heraldikken som ble konstruert under den franske keiseren Napoleon 1, og har siden fått utbredelse i mange land i og utenfor Europa.
[rediger] Litteratur
- Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, Oslo 1933
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988
