Lån
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten, långiver eller kreditor, låner ut en gjenstand eller et pengebeløp, og den andre parten, låntaker eller debitor (også kalt skyldner), påtar seg en forpliktelse til å levere eller betale tilbake lånet etter nærmere avtale. Pengelån ytes (bortsett fra private lån mellom venner og familie) typisk mot et vederlag, som regel i form av rente.
Långiver sies å ha en fordring på låntaker.
Innhold |
[rediger] Karakterisering av pengelån
En pengefordring, f.eks. en obligasjon, er typisk gitt ved
- sin pålydende, også kalt hovedstolen
- en regel for tilbakebetaling av hovedstolen, kalt avdragsprofilen eller amortisasjonsforløpet
- en regel for rentebetaling
- en regel for rentefastsettelsen
Et lån sies å være i pari dersom beløpet som ble utvekslet ved lånets stiftelse er lik pålydende. Dersom låntaker ved stiftelsen mottar et mindre (alternativt større) beløp enn pålydende, sies lånet å være stiftet ved underkurs (alternativt overkurs).
Perioden mellom tidspunktet for lånets stiftelse og tidpunktet for den siste betalingen (utløpstidspunktet), kalles for lånets løpetid. Tidspunkter for betalinger på lånet kalles terminer, og som regel er det 1, 2, 4 eller 12 likt fordelte terminer på ett år (alternativt anvendes begrepet termin for perioden mellom to terminstidspunkter).
Betalinger på et lån deles normalt opp i renter og avdrag, hvor summen av avdragene over lånets løpetid normalt er lik hovedstolen. Restgjelden på et gitt tidspunkt er hovedstolen fratrukket alle tidligere betalte avdrag. Et lån som kun har ett avdrag, altså på utløpstidspunktet, kalles for et stående lån. Et lån som har like avdrag hver termin, kalles for et serielån.
Rentebetalingen på et terminstidspunkt beregnes vanligvis på bakgrunn av en tidligere fastsatt rentesats, på obligasjoner kalt for kupongrenten, delt på antall terminer per år og ganget med restgjelden før avdraget i samme termin. Lån med konstant rentesats under lånets løpetid kalles for fastrentelån. Alternativt kan man velge flytende rente, som er tilfelle ved flytende lån.
Et fastrentelån hvor summen av avdrag og rentebetaling er det samme på hvert terminstidspunkt, kalles for et annuitetslån.
Et lån uten et bestemt utløpstidspunkt, hvorpå det derfor bare betales rente, kalles for et uamortisabelt lån eller en perpetuitet.
[rediger] Sikkerhet
Ved pengelån kreves det ofte at låntaker stiller som sikkerhet for lånet. En slik sikkerhet kan være
- Pantsetting, enten i form av
- Kausjon, hvor en eller flere kausjonister påtar seg å innfri lånet, så lenge debitor er ute av stand til å gjøre det.
- Bankgaranti, hvor en bank (mot betaling) garanterer tilbakebetalingen.
- Forsikring, som kan tegnes mot manglende betaling i tilfelle av manglende betaling fra en debitor pga. dødsfall eller invaliditet.
[rediger] Kredittrisiko
Et lån hvor avtalt betaling ikke blir gjennomført, kaller man for et misligholdt lån, og låntaker er i en slik situasjon i restanse.
Dersom restansen har vart lengre enn en gitt periode, kan långiver si opp lånet og kreve umiddelbar innfrielse. Når det er stilt sikkerhet for lånet, vil kreditor kunne forsøke å realisere denne. Samtidig vil låntaker normalt måtte betale en høyere rente, kalt morarente, og et gebyr.
Risikoen for misligholdelse og for tap for långiver som følge av dette, kalles kredittrisiko.
Låntakere i større låneavtaler, herunder internasjonale obligasjonslån, vil ofte ha blitt vurdert av et kredittvurderingsbyrå, som utarbeider en bedømmelse av kredittverdigheten og tildeler en kode som uttrykker denne.
[rediger] Lover og regler
I Norge blir utlånsvirksomhet regulert av en rekke lover, blant annet finansavtaleloven.[1].
