Kublai-khan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kublai-khan, også stavet Khubilai-khan (mongolisk: Chubilai; kinesisk: Shizu), (1215–1294) var en mongolsk militærleder, khan (1260–1294) av det mongolske rike og grunnlegger og første keiser (1279–1294) av Yuan-dynastiet. Kublai Khan var sønnesønn av den berømte Djengis Khan, grunnleggeren av det mongolske riket. Han var den andre sønnen til Djengis Khans fjerde sønn Tolui.
Kublai-khan var på 1250-tallet guvernør i nordlige Kina for sin eldre bror Möngke, og ble etter Möngkes død i 1259 mongolenes kaghan («storkhan»), og hans rike strakte seg helt til Russland og Persia i vest. Kublai grunnla i 1264-1267 en ny residens i Jenking (dagens Peking, på mongolsk Khanbaliq (eldre transkripsjon Kanbaluk), «khanens by», og som Marco Polo oppfattet som Cumbuluk). Hans sommerhovedstad, Xanadu, ble omspunnet i myter for sin prakt.
Det kinesiske riket ble erobret fra sør og Kublai styrtet der dynastiet Song, men hans forsøk på å erobre Japan via Korea (se De mongolske invasjonene av Japan), og hans angrep på Java ble mislykket. Han førte også krig i Burma og Tonkin og underla seg Tibet. I Kina holdt han et glitrende og mektig hoff, noe Marco Polo fikk se i årene 1275-1292, og engasjerte seg i utdannelse og kunnskap, handel, sysselsetting og samferdsel. Fra paven anmodet Kublai i begynnelsen av sitt styre om europeiske misjonærer, men overgikk siden til buddhismen.
Kublai-khan bygde i 1272 Trumtårnet i Beijing. Dette ble restaurert under Ming-dynastiet og fikk da sitt nåværende utseende. Kublai Khan grunnla også Konfuciustemplet i Beijing som senere ble bygd om av Kublai-khans sønnesønn.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.