Kristiansand festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kristiansand festning hadde betegnelsen «Kristiansand befestninger» fra 1905 til 1937. Før dette var navnet «Odderøen med Topdalsfjordens befestninger».

I tiden frem til andre verdenskrig bestod Kristiansand festning av kystartilleribefestningene i Kristiansand og i innløpet til byen. Anleggene var i hovedsak utbygd i tiden fra 1897 og frem til 1914.

Utbyggingen av Gleodden batteri startet i 1897. I 1898 var batteriet bestykket med tre 15 cm Armstrong kanoner og to Hotchkiss 65 mm hurtigskytende kanoner. Batteriet fikk økt betydning da Marvika Orlogsstasjon ble etablert i 1898. Odderøya fort ble utbygd (nok en gang) i 1903 og 1904, og i 1913 og 1914 ble det ytterligere utvidet. Galgebergtangen batteri ble anlagt for forsvar av østre havn sammen med Nordre batteri på Odderøya. Disse to batteriene kunne sette havnen under kryssild.

Under andre verdenskrig var Kristiansand festning lagt under den tyske avdelingen Artillerigruppe Kristiansand. Tyskerne la ned enkelte elementer. Blant annet ble Gleodden batteri flyttet til Ålesund. Men først og fremst dreide det seg i disse årene om modernisering, utbygging og nyanlegg.

Ved slutten av andre verdenskrig og i etterkrigstiden bestod Kristiansand festning av 6 fort med følgende artilleri:

Odderøya fort, 4 x 24 cm Haubitz St. Chammond (Fortet utfaset 1999)
Randøya fort, 3 x 15 cm Armstrong (skuddvidde 12.000 m) (Fortet utfaset 1999)
Krossodden fort (Krossodden/Flekkerøya), 105 mm kanonbatteri (Fortet utfaset 1997)
Møvik fort («Batterie Vara» og Sumatra), 3 x 38 cm og 6 x 8,8 cm Flak (luftvernkanoner) (Sumatra nedlagt ca 1953, Fortet nedlagt 1958)
Beltevika fort (Beltevika/Flekkerøya), 3 x 15 cm Armstrong (skuddvidde 12.000 m)(Fortet nedlagt 1958)
Laksevika fort (Laksevika, Kragevika/Flekkerøya) 2 x 21 cm (Fortet nedlagt 1958)

Møvik fort (Batteri Vara) gikk fra 5. oktober 1946 inn i Kystartilleribrigade Sør. I 1953 ble det igjen en del av Kristiansand festning frem til nedleggelsen i 1958.

Gråheia kommandoplass (Flekkerøya) var dessuten med i planene helt fra 1891.