Krossodden fort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krossodden fort er et gammelt kystartilleri stridsanlegg i Sjøforsvaret, som lå på Krossodden på Flekkerøya, rett ut fra Møvik og Møvik fort. Krossodden fort ligger på vestsiden av Flekkerøya, innenfor gårdene Andås og Berge. I Åshavn bygde Forsvaret i 1938 en ny kai i samarbeid med kommunen. Veien fra Åshavn til fortsområdet ble anlagt av Forsvaret omtrent samtidig.

Fortet ble ved Innstilling til Stortinget nr.181 (1993-1994) foreslått nedlagt i 1997, med bakgrunn i at den eks-tyske kanonutrustningen ikke lenger skulle være en del av Kystartilleriets våpenstruktur, som etterhvert vil omfatte mobile enheter.

[rediger] Historie

Den siste utbyggingen av Krossodden foregikk i begynnelsen av 1960-årene.

I april 1963 var de fortifikatoriske (se: Fortifikasjon) arbeidene kommet så langt at monteringen av de 2 kanonene kunne begynne. Monteringsskyting foregikk i mai 1964.

I 1987 forelå planer om utskifting av de gamle 105 mm kanonene med nye 75 mm Bofors tårnkanoner, men i stedet for gikk fortet ut av planene og ble nedlagt.

Det ble jevnlig holdt opplæring og repetisjonsøvelser med de forskjellige avdelinger på fortet i tiden fra 1963 til 1994.

Av store samlinger for hele besetningen skal nevnes årene 1967, 1973, 1977, 1985 og 1991.

[rediger] Våpen- og Ildledningsystem

Stridsanlegget bestod av 105 mm kanonbatteri og ett minefelt. Ildledningsystemet var oppdatert og moderne både for minene og kanonene. Måldata fikk systemet fra forskjellige kilder: radar, TV, IR-kamera, laser eller optiske instrumenter.

[rediger] Oppgave

Minefeltets oppgave var å sperre tilgangen til Kristiansand havn gjennom Vestergapet for fiendtlige fartøyer. Minene ble lagt ut i 1963. Kanonenes hovedoppgave var å hindre at minefeltet kunne sveipes av fiendtlige minesveipere.

[rediger] Kapasiteter og omgivelser

Den fortifikatoriske overbygning var god. Adgangen til kanonen var ikke lett. Alle luker var minimale for å holde best mulig mot trykk og gassinntrengning. Kanonene hadde et konisk formet skjold slik at åpningen mellom skjold og kasemattvegg ble minst mulig. På Krossodden fantes bare stridsforlegninger til endel av besetningen, ca 10 mann. Flere av brakkene ved Beltevika fort ble derfor brukt til forlegning.