Kjeld Stub
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjeld Stub (født 10. desember 1607 i Varberg, død 20. april 1663) var en dansk prest og krigsmann.
Han var sønn av presten Laurids Stub, gikk i skole i Landskrona og Slagelse, men gikk ut av Københavns Skole 1626. Siden reiste han utenlands, tok keiserlig krigstjeneste i Brabant, og avanserte til ingeniørkaptein, men vendte hjem 1631 og ble øverste hører ved Københavns Skole. Etter et par år dro han igjen utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn og dessuten understøttet av Ove Gjedde. I 1632 finnes han innskrevet ved universitetet i Leiden som «stud. math.»
Etter å ha gjort enda en reise, som informator for stattholder Christoffer Urnes barn, tok han 1635 magistergraden i København. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Christiania. Etter 6 år byttet han embete med sognepresten i Ullensaker, Trugels Nielsen, etter å ha kommet i strid med borgermester Lars Ruus.
Da krigen med Sverige brøt ut, fikk man bruk for Stubs militære erfaring. Hannibal Sehested oppsøkte ham straks ved krigens begynnelse i januar 1644 på Ullensaker prestegård. Under krigen holdt han tittel av stattholderens «Kammerraad». Han virket særlig som ingeniør, som ved anlegget av en større skanse ved Eidskog kirke. Han hadde også ansvaret for grensebevoktningen. Etter krigen vendte Stub tilbake til sitt prestekall og ble 1647 prost over Øvre Romerike og Solør.
Han var gift første gang med Karen Glostrup (død 1641), datter av biskopen i Christiania, annen gang med Gunhild Andersdatter, og tredje gang med Maren Michaelsdatter. Han var svigerfar til Colbjørn Torstensen Arneberg.
